Nova Sea har tro på ny arbeidskraft og lærlinger. Vi er stolte av å kunne gi ferske arbeidstakere nyttige erfaringer. Derfor har vi valgt å integrere lærlinger som en essensiell del av bedriften. For bare fire år siden hadde vi fire lærlinger, og nå har tallet bikket 20.

En lærling eller YSK-elev hos Nova Sea får sjansen til å delta i en variert og spennende arbeidshverdag. I tillegg til praktiske oppgaver, settes det også av tid til teoretisk læring og andre oppgaver som kan være relevante for videre karriereløp.

I vår bedrift setter vi lærlingen høyt og ser at de gir selskapet en ny dimensjon og energi. I bytte lærer vi opp fremtidens arbeidskraft.

Sjans i havet

Fangst og økonomi er variabler som alltid vil styre vår satsning, men ingenting fungerer uten et godt arbeidsmiljø. Å kunne tilby frisk laks til markedet, forutsetter en stabil arbeidsstab med interesse for faget. Det Nova Sea derfor trenger er mennesker som er villige til å ta i et tak.

Nova Sea består av hele 26 anlegg og alle ligger langs Helgelandskysten i Nordland. Fra Gildeskål i Nord, til Vega i sør. Omtrent i midten ute i havgapet ligger øya Lovund hvor bedriftens slakteri og administrasjon befinner seg. Stedets oppdrettshistorie er nå 50 år gammel. Dette var første steget mot den fremtidsrettede bedriften vi er i dag. Eventyret ute i havgapet på Helgeland startet altså i 1972 med 1200 laks. Kun 174 av disse overlevde den første natta i sjøen.

En skulle tro at dette resultatet fikk de to lærerne, Steinar Olaisen og Hans Petter Meland, til å gi opp, men nei – og heldigvis!

God flyt og lyse utsikter

De to lærerne gjorde mange feilgrep, men alt arbeidet var ikke forgjeves. Noen fisk overlevde jo og dette ga et visst håp. Satsningen og positiviteten skulle etter hvert vise seg å stanse en økende fraflytting fra Lovund. Ikke minst reddet man skolen fra nedleggelse.

Å stanse fraflytting og nedleggelse av små lokalsamfunn er en verdi Nova Sea alltid har hatt i ryggraden og fremdeles jobber for.

Bånd og nettverk

Lærlinger i Nova Sea får muligheten til å være med på kurs og samlinger, det er satt av egne lærlingedager og man får møte andre unge havbruksmedarbeidere. På slike samlinger møtes lærlinger og personer i fra samme næring, det knyttes bånd på tvers av bedrifter og lokasjoner og gir et unikt nettverk.

Nova Sea er stadig i vekst og leter hele tiden etter dyktige folk. Du finner ledige stillinger hos oss på novasea.no/karriere – Du kan også skrive til oss under rubrikken “åpne søknader”.

Les mer om bedriften HER: https://novasea.no

Fôret utgjør den største kostnaden i lakseoppdrett og riktig fôring er derfor viktig av økonomiske årsaker, i tillegg til at sløsing med fôret kan gi uheldige miljøpåvirkninger. De som fôrer fisken har en ansvarsfull oppgave. De må hele tiden passe på at laksen får nok fôr, men samtidig unngå overfôring. For å få til det må de som fôrer fisken forstå fiskeatferden. Derfor ansetter MOWI akvastudenten Lovise fra NMBU som gjennom sine studier har tilegnet seg både teoretiske kunnskaper om fôr/fôring og fiskeatferd.

Tett på arbeidslivet

Men det er ikke første gangen Lovise er på MOWI i Måløy, hun har tidligere hatt en praksisperiode (internship) og sommerjobb der.

I løpet av studiet oppfordres studentene i akvakultur ved NMBU til å tilegne seg praktisk erfaring hos en oppdrettsbedrift. Praksisperioden er i en bedrift i Norge eller i utlandet, og kan være i selskaper som jobber med avl, fôr, produksjon, eller innen forskning og teknologi. Arbeidspraksis i studietiden gir nyttig erfaring og nettverk som vil være verdifull etter studie.

Fra MOWI sin operasjonssentral i Måløy fulgte Lovise og de ansatte med på alt som skjer i fiskemerdene ved MOWI’s lokaliteter fra Sognefjorden til Nordmøre. For selv om instrumenter i merdene måler slikt som oksygeninnhold og temperatur i vannet, er det fiskeatferden, og spesielt atferden ved fôring som forteller mest om hvordan fisken egentlig har det.

Arbeidspraksis og vurdering av fiskeatferden i merden var derfor viktige læringsutbytter i det månedslange praksisoppholdet.

-Eit triveleg opphald med imøtekommande tilsette som gjerne svarte på spørsmål og tok ein prat om det me såg på merdekanten og på skjermane i operasjonssentralen, er oppsummeringen fra Lovise.

Flere studenter har vært i arbeidspraksis på MOWIs anlegg langs norskekysten. De har fått kunnskaper om blant annet produksjon av smolt, rensefisk og slaktefisk. Og nå også fôring.

Leder for akvakulturutdanningen ved NMBU, professor Turid Mørkøre, forteller at MOWI er en av mange bedrifter som tar imot NMBU-studentene som ønsker arbeidspraksis.

Hennes oppfatning er at studentene har blitt tatt veldig godt imot, og de blir godt ivaretatt ute på praksisplassene. – Arbeidspraksis er jo en vinn-vinn-situasjon for begge parter.

Fra driftstekniker til bachelorstudiet i akvakultur

Fra tidligere har Lovise fagbrev som driftstekniker innen akvakultur. Med fagbrevet og studiekompetanse etter fire år på tekniske allmennfag (TAF) / Yrkes- og studiekompetanse (YSK) Akvakultur, var Lovise lysten på mer kunnskap om akvakultur. Derfor gikk turen til NMBU på Ås og bachelorstudiet i akvakultur. Og studiet har gitt henne en solid plattform i biologi og grunnleggende kunnskaper innen fôr og fôring, produksjonsstyring, avl og genetikk, fiskehelsebiologi, miljø, fisk som sunn kvalitetsmat, økonomi og teknologi. Og ikke minst fiskeatferd.

Dette er første gangen MOWI i Måløy har en student på praksisopphold på operasjonssentralen.

-Lovise har jobba veldig sjølvstendig og vi har prøvd å svare på dei spørsmålene som har kome. Det er alltid interessant med studenter som vil studere fisk. Kanskje vi plukker opp noko vi ikkje har tenkt på som viktig sjølve. Berre positivt å ha Lovise her å jobbe med prosjektet, sier Arne Stranden, leder på operasjonssentralen.

Rapport med refleksjoner

Hovedfokus for praksisperioden var å observere fiskens atferd ved fôring før, under og etter avlusing. Det var mistanke om helseutfordringer i en av merdene. Derfor fulgte Lovise ekstra nøye med på atferden i denne merden og sammenlignet den med frisk fisk. Resultatene fra studiene ble siden systematisert og skrevet i en rapport som ble kvalitetssikret av ansvarlig ved bedriften og presentert og godkjent av ansvarlig ved universitetet i Ås, NMBU.

-Eg byrja å skriva på oppgåva frå dag ein. Dei tilsette hjelp gjerne til, svarte på spørsmål og engasjerte seg i det eg heldt på med. Dei spurde ofte korleis det gjekk, sier Lovise.

Arbeidspraksis i tillegg til ny kunnskap om fiskevelferd

På operasjonssentralen er den viktigste oppgaven å fôre fisken via kamera, og det er nødvendig å kunne en del om fiskevelferd og fiskeatferd for å jobbe på sentralen. Så selv om fiskens atferd ved avlusing og observasjon av atferden til syk fisk i forhold til frisk fisk var hovedtema for oppholdet, og så fikk Lovise også en god porsjon arbeidstrening.

-Vi ser på fleire merdar, gjerne frå fleire lokalitetar samtidig, og då blir det vanskelegare å få med seg endringa i fisken si åtferd dersom ein ikkje har jobba med dette før. Praksis gjær det lettare å få ein oversikt dersom ein veit korleis fisken endrar åtferd og ulike faktorar som påverkar åtferden, sier Lovise.

Veien videre for Lovise

Og det var tydelig at det var flere enn Lovise som syntes oppholdet på MOWI i Måløy var en bra opplevelse, for da slutten av oppholdet nærmet seg, fikk hun like godt et tilbud om jobb. Så etter at bachelorstudiet ble avsluttet våren 2022, er Lovise tilbake i Måløy og begynner i jobb som operasjonstekniker.

Bachelorstudiet i akvakultur ved NMBU:

Studiet gir deg en solid plattform i biologi og grunnleggende kunnskaper innen fôr og fôring, produksjonsstyring, avl og genetikk, fiskevelferd og helse, atferd, miljø, fisk som sunn kvalitetsmat, økonomi og teknologi. Som student får du:

• «Hands on» undervisning i moderne resirkuleringsanlegg (RAS)
• Lære om fôrteknologi ved Fôrfabrikken (FôrTek)
• Velge fag i bioøkonomi – produksjon av fornybare biologiske ressurser
• Studere fiskeatferd i modellstudier i adferdslaboratorie
• Være tett på innovativ forskning
• Mulighet for arbeidspraksis som en del av studiet
• Etter bachelor er det mulig å gå videre på master i akvakultur ved NMBU

I løpet av studien kan du bidra til å produsere rykende ferske forskningsresultater, enten ved å assistere i forskningsprosjekter eller ved å ta bacheloreller masteroppgave i et forskningsprosjekt. Yrkespraksis er også en vesentlig og populær del av studien.

Havbruk er en av landets mest vekstkraftige og lønnsomme næringer og framtidsutsiktene er lyse. Oppdrettet laksefisk selges i et kravstort, globalt marked, som krever et sylskarpt og ustanselig fokus på miljø og bærekraftig produksjon av sunn kvalitetsmat. For selv om havbruk er effektivt og klimavennlig, er det viktig å være oppmerksom på at all matproduksjon har en viss miljøpåvirkning. For å oppfylle markedskravene trenger havbruksnæringen de beste hodene og hendene for å lykkes med klimamål og en dreining mot en enda mer klimavennlig matproduksjon. Utdanningen ved NMBU gir deg et sett av verktøy som er viktige for å lykkes med å forbedre miljøet, bærekraften, fiskevelferden og matkvaliteten i havbruksnæringen.

– Målet er at studentene skal bli i stand til å gjøre en forskjell for oppdrettsnæringen og verdens matforsyning, og at de skal være attraktive på jobbmarkedet, sier professor og programansvarlig for akvakulturutdanningen, Turid Mørkøre.

I akvakulturutdanningen ved NMBU har du stor fl eksibilitet og mange valgmuligheter, med mye praksis og spennende forsøk som er tett knyttet opp til forskning. Du vil etter hvert kunne velge retning innen produksjonsbiologi eller akvakulturteknikk. Med gangavstand mellom fakultetene på NMBU har du også muligheten til å krydre utdanningen din med fag som økonomi, ledelse, miljø, forvaltning, fiskehelse og tekniske fag.

Bachelorstudiet gir deg en solid plattform i biologi og grunnleggende kunnskaper innen fôr og fôring, produksjonsstyring, avl og genetikk, miljø, fisk som sunn kvalitetsmat, økonomi og teknologi. Bærekraftig verdiskapning og fiskevelferd er bærebjelker gjennom hele studiet. Utdanningen er skreddersydd i tett dialog med næringen for å gi deg en solid kunnskapsbase som er etterspurt, nå og i fremtiden. Det betyr at du kan spesialisere deg med et dypdykk i den retningen som du synes er mest interessant.

De to første årene gir basisen og mange praktiske knagger og teoretisk kunnskap. Som student kommer du til å tilbringe mye tid på vårt moderne RAS anlegg ved Senter for fiskeforsøk og på FôrTek, NMBUs senter for fôrteknologi. I det tredje året på bacheloren kan du spesialisere deg mot produksjonsbiologi eller akvakulturteknikk. Du har også mulighet til å ta fag i økonomi og ledelse ved Handelshøgskolen på NMBU.

Mye praksis i starten

I starten er det lagt vekt på praksis, og du vil bli kjent med fi sken og vannet. Ved Senter for fiskeforsøk er det både fisk og laboratoriefasiliteter. Siden fisken lever i vann er vannkvalitet viktig, og du vil lære om RAS anleggene ved senteret og om biofilter.

– Der vil du lære hvordan fisken ser ut innvendig og få grunnleggende kunnskaper om anatomi og fysiologi, fiskesykdommer og for eksempel hvordan lakselusa formerer seg, sier Mørkøre.

Fôr er den største kostnaden i fiskeoppdrett, og som en start på kunnskap om fôr og fôrutnytting vil du gjennomføre ditt eget lille fôringsforsøk og beregne fôrutnytting og tilvekst. Du blir kjent med fôret og ingrediensene, hvordan fôret lages og hvordan vi måler den tekniske kvaliteten på fôret, som hardhet på pellet, om den synker for fort eller for sakte.

Moderne teknologi i merden

Moderne fiskeoppdrett med kameraovervåking i merd og ved fôring og sensorteknologi for å måle temperatur, oksygen og saltinnhold i vann gir store muligheter til å følge godt med på fisken og miljøet den lever i. Men for å bedømme om fisken har det bra, må du ha kunnskap om hvordan fisken oppfører seg.

– Derfor er fiskeatferd med i studiet, og tema fiskevelferd er vesentlig gjennom hele studiet, sier Mørkøre.

Veterinærhøgskolen har flyttet til Ås. Det gir oss gode muligheter til å bake inn fiskehelse i studiene. Å forebygge og oppdage sykdom tidlig lærer du om i kurset i fiskehelsebiologi.

– I tillegg til rene fag i fiskeoppdrett får du en grundig opplæring i generelle fag i biologi, økonomi, statistikk og bærekraftig matproduksjon, sier Mørkøre.

Mulighet til å følge din interesse

På slutten av bachelorstudiet har du stor fleksibilitet til å velge innholdet i studiet ditt. Du kan ha et opphold i en bedrift eller dra på utveksling til et universitet i utlandet som NMBU har avtale med. Du vil ta din utdannelse ved Fakultet for biovitenskap, men vi har mange andre fakulteter som gir deg unike muligheter til å kombinere for eksempel biologi og ingeniørfag ved Fakultet for realfag og teknologi, eller biolog og økonomi/ledelse ved Handelshøgskolen på NMBU. Er du interessert i naturvitenskap og naturforvaltning, så tilbyr vårt mangfoldige universitet også kurs innen det.

Spennende og fremtidsrettet studie

Førsteårsstudentene på bachelor i akvakultur, Victoria Katherine Poulos Keiseraas og Jacob Lillegraven-Ringheim, er begge enige om at det er en fremtidsrettet og spennende utdanning.

– Det er mye i havet som ikke er utforsket ennå, og det gir store muligheter for å produsere mat, sier Victoria.

Jacob som alltid har vært interessert i hav og fiske, satser på en spennende jobb i fremtiden som ikke bare innebærer å sitte på et kontor.

– Jeg syntes det er kjempespennende, og jeg er veldig fornøyd med studievalget jeg tok. Jeg gleder meg til å fortsette videre.

To valg på masteren

Den internasjonale masteren i akvakultur foregår på engelsk, og studenter fra hele verden søker seg til studiet. På masteren kan du velge mellom hovedretningene produk- sjonsbiologi og akvakulturteknikk.

Studiet inneholder en generell del hvor studentene får en grundig innføring knyttet til biologi, velferd, miljøkrav, sykdom, fôr og fôring, produksjonsbiologi, økonomi, produksjonsplanlegging og teknologi. En del av fagene vil du kjenne igjen fra bacheloren, men på masteren er det et mer avansert nivå.

Undervisningen er i stor grad problembasert, og mange studenter velger å ta sin masteroppgave i tilknytning til bedrifter.

Bærekraftsdrevet utdanning

I masterstudiet står også anvendt akvakultur sentralt, et fag som ligger i skjæringspunktet mellom biologisk akvakulturproduksjon og forretningsutvikling.

Her vil du få bruk for alt du har lært ved at du skal bruke din kunnskap til å belyse aktuelle tema innen norsk og internasjonal akvakultur. Kurset tar sikte på å bygge bro mellom teori og praksis gjennom tverrfaglig læring, og legge til rette for bærekraftsdrevet utdanning i entreprenørskap.

– Med kyndig veiledning fra NMBU, gjesteforelesere i bransjen og innflytelsesrike ledere i havbruksnæringen skal studentene løse “Real World Cases”, for så å kommunisere de både muntlig og skriftlig på en måte som er forståelig og engasjerende for de som er spesialister, og de som ikke er det, sier Mørkøre.

Tema vil være toppaktuelle, og du vil få trening i å løse praktiske oppgaver i næringen. Du vil lære å sette biologisk og teknisk kunnskap inn i en praktisk sammenheng som gir deg problemløsende kompetanse som vil omfatte forretningsutvikling, forhandlinger og beslutningsstyring. Dermed blir du godt forberedt til en karriere i havbruksnæringen. Næringslivsledere med høye ambisjoner på studentenes vegne vil være inspiratorer og mentorer i oppgaveløsing.

I tillegg til å få trening i oppgaveløsing får studentene forelesninger om dagsaktuelle tema – bl.a. fra gjesteforelesere fra næring, miljøvernorganisasjoner og departementet.

Akvakulturteknikk

Velger du akvakulturteknikk som spesialisering på masteren, kan du også spesialisere deg innen RAS og landbaserte anlegg.

Du vil bruke mye tid i RAS anlegget og i vann-analyselaboratoriet. Her får du opplæring i praktisk drift av RAS anlegg, og i vann-analyselaboratoriet får du opplæring og praksis i gjennomføring av nødvendige vannanalyser for å kunne overvåke driften av anlegget.

– En av oppgavene du skal løse er å designe et landbasert anlegg helt fra å velge tomt til ferdigprodusert fisk, sier Odd Ivar Lekang, som er ansvarlig for kursene i akvakultur teknikk.

Produksjonsbiologi

Velger du produksjonsbiologi som spesialisering på masteren har du store valgmuligheter. Du vil få kunnskap om vesentlige faktorer som påvirker produksjonen, slik som fi skens fysiologiske behov, atferd, fôr, miljøfaktorer, produksjonsregime og fiskevelferd.

Du skreddersyr selv sammensetningen av fag i henhold til dine interesser. I tillegg til biologiske fag, kan du også spe på med fag i akvakulturteknikk og/eller økonomi. Om du ønsker opphold i bedrift i løpet av masterstudien, så er det også mulig.

Undervisningen er både teoretisk og prak- tisk. Du planlegger, gjennomfører og tolker resultater fra egne forsøk i vårt RAS anlegg, og du får tilbud om å delta i forskningsprosjekter slik at du blir kjent med dagsaktuelle problem- stillinger og utfordringer i næringen knyttet til den biologiske produksjonen.

– Å få til en bærekraftig produksjon og riktig valg av fôrråvarer er problemstillinger du vil møte hvis du velger å fordype deg i produksjonsbiologi, sier Mørkøre.

Genomvitenskap

Er du interessert i genetikk og genombiologi er det mulig å koble bacheloren i akvakultur opp mot vår engelske master i genomvitenskap.

– Du vil kunne bruke denne kunnskapen til produksjon av en robust fisk, gjerne inn mot forskning eller i samarbeid med for eksempel avlsselskapene, sier Mørkøre.

Tett på innovativ forskningDet foregår mye forsking på NMBU innenfor mange ulike områder av akvakultur. Som student har du anledning til å delta i forskningen og skrive bachelor- og masteroppgaven på vårt tverrfaglige universitet, NMBU.

– Oppdrettsnæringen er i stor utvikling og har lyse utsikter. Dette sier fagleder ved Guri Kunna videregående skole. Martin Sæther. Han har jobbet ved skolen siden 2000 evner å se utviklingen i perspektiv.

– Vi møter mange tidligere elever ute i bedriftene med faste stillinger. Ikke sjeldent er det nettopp dem som tar imot elevene som, etter endt vg2, får lærlingplass. De husker tiden da de selv var elever og har en positiv innstilling til koblingen mellom bedrift og skolen vår.

Sæther kan fortelle om et tett og kjært samarbeid mellom skolen og det lokale næringslivet.

– Øyregionen Frøya og Hitra representerer hovedsenteret for lakseoppdrett i Norge, sier han. Sæther peker deretter på det faktum at elevenes seks ukers praksisperiode, samt tiden som lærling, ikke bare er en tid som elevene har stort utnytte av. Samarbeidet er vel så nyttig for næringslivet med tanke på rekruttering av ny arbeidskraft.

– Vi må ikke glemme at elevene gir bedriftene ny energi og giv. Det er de som er fremtiden, poengterer Sæther.

På fiske etter gode kandidater

Med tanke på nettverk og kontakter er det spesielt en skoledag i året som skiller seg ut.

Dagen legges til februar eller mars og nå inviteres stedets lokale bedrifter til skolen for å presentere seg. Gjennom intervju og speeddating blir elever og næringsliv bedre kjent og dagen er en arena for fremtidig rekrutering.

Martin Sæther sier det slik:

–Skolen vår liker å være der det skjer, støtter oss til tradisjonell næring, men også gründervirksomhet og forskning.

På land og til vann

Hoveddelen av den praktiske undervisningen foregår i skolens båter og på oppdrettsanlegg, men det blir også en del turer i marka der elevene også lærer om nyttevekster. Ut over dette byr det første året på skolen på fag som: naturbasert produksjon og næringsutvikling og naturbasert produksjon med hovedvekt på fiskeri og akvakultur. Videre kan du velge vg2 Akvakultur eller vg2 Fiske og fangst. –Til disse linjene ønsker vi oss elever som er glade i å være ute og liker praktisk arbeid, sier Martin Sæther.

Til elever som er sterkere i teoretiske fag og eksempelvis ønsker seg en karriere som veterinær, sivilingeniør eller som fiskehelsebiologer, anbefaler faglederen å velge Naturbruk og realfag.

Matnyttig vei

En annen linje Sæther snakker varmt om er skolens satsning på restaurant og matfag.

Å bli kokk er i prinsippet ikke knyttet til naturbruk, men faget ligger likevel nært opp mot verdien av å både verne og utnytte ressurser på land og i havet.

– God mat går aldri av moten, minner Martin Sæther oss om. – I Norge vil vi stadig ha behov for gode kokker i praksis på eksempelvis store fiskebåter og i oljeindustrien.

Videre røper Sæther at det innen lakseindustrien nok skjuler seg flere karrieremuligheter som han tror nordmenn foreløpig ikke kjenner til. Han nevner her næringens behov for kompetanse på lakseslakteriene, pakkingen av fisk, behandling av de ulike produktene, samt kvalitetskontroll.

Alger for alt

Er du den nysgjerrige typen som liker å eksperimentere, forske, men også utfordre?

Da kan det være er kanskje skolens fremtidsrettede fokus mot makroalger, tang og tare ekstra interessant.

Guri Kunna vidregående skole er her knyttet til EU-prosjektet Macro Alge Initium og der både elever og lærere kan utveksle erfaringer og kunnskap med kolleger i andre land. Denne våren ble det arrangert en større samling på Frøya og deltakerne kom fra både Norge, Sverige og Danmark. – Lærerene våre i disse fagene ligger langt fremme i feltet, sier Sæther. – Blant annet har de vært i Korea og blitt skolert der.

I tillegg til tradisjonelt fiske og lakseoppdrett har Sæther stor tro også på oppdrett av torsk, men også dyrking av tare. I det hele og store er kan man ifølge Sæther, og ved Guri Kunna vgs, få en stor opptur ved å utdanne seg innen oppdrett.

Flott fakta

Både selve skolen og skolebåten på Guri Kunna videregående skole er oppkalt etter sterke kvinner.

Navnet Guri Kunna har skolen tatt etter dronningen av Ut-Frovær. Sagnet sier at hun var god og mektig, men også ei trollkvinne og heks. Guri skal ha hatt flere døtre, men når fiskerne nærmet seg disse vakre skikkelsene, da skapte de seg om til fisker og forsvant ned i dypet.

Les mer om Guri Kunna HER

https://www.frøyaportalen.no/historiske- frya/2020/11/11/sagnet-om-gurikunna

Skolebåten «Fru Inger» har fått navnet sitt etter Inger Ottesdotter Rømer (1455 – 1555). Hun var adelskvinne, godseier og lensstyrer i Trondheim. Fra Ibsens skuespill er hun kjent som Inger fra Østerraad. Båten er 14,99 meter lang og 9,2 meter bred. Skroget er i aluminium og den første av sin sort bygget av Risnes Marien Craft. I 2018 hadde ble skoleskipet besøk av kong Harald og Dronning Sonja.

---

Skal bli fisker

Herbjørn Nordaune har bestemt seg for lenge siden. Hans kal bli fisker og velger derfor Vg2 Fiske og fangst.

–Jeg kunne sikkert gått Natur og realfag og fått ok resultater. Jeg kan sikkert også ta studiespesialisering evt. etter årene som lærling, men har uansett bestemt meg for å bli fisker og ønsker meg derfor så mye praksis som mulig.

En av inspirasjonskildene til å ta dette valget er Herbjørns far Bjørn Nordaune For 20 år siden hoppet han av yrket som politi og ble fisker i stedet.

Snuoperasjonen skjedde etter at han var med Jan Christiansen på båten Skagen opp på Lofotfiske. Etter dette var Bjørn frelst.

Resultatet er at familien Nordaune nå har sin egen sjark og på denne har Herbjørn hatt sommerjobb gjennom to sesonger.

I år er sjarken på slipp og 17-åringen skal heller være med og fange leppefisk til bruk på anleggene.

Havet i praksis

Ut over dette tiltrekkes Herbjørn mot fiske med teine, line og garn. Og når han om sider skal ut i praksis, da håper han at det vil bli med Jan Christiansens Skagen, eller sønnen Arve Christiansens båt Ringskjær Roan.

Av fangst foretrekker han helst breiflabb eller torsk. –Torsk på barmannsvis er min favorittrett, forteller han og legger ut om ovnsstekt fersk torsk overøst av cherrytomater og stekte baconbiter, selvsagt i kombinasjon med kokte poteter.

Om dette er typisk hybelmat, kan Herbjørn ikke skrive under på. Nesten hver helg har han søkt hjem mot Roan og tatt buss, hurtigbåt og buss igjen.

–Med bil tar turen lengre tid og nærmere fem timer, forteller ham. Om han neste år, som student ved Fiske og fangst, vil prioritere like hyppige hjemreiser, nei det kan han ikke love.

Mer om båten HER: https://maritimt.com/nb/batomtaler/fruinger- 082013

Jeg liker å stå på litt, men også å lære, forteller Markus Hansen. I to år har han vært lærling på den mellomstore tråleren Synes. Dette var akkurat en slik type tråler han ønsket å jobbe på. Hansen forklarer det slik:

–Synes er en mellomstor tråler på 54 meter. 15 mann arbeider om bord. Vi går hele Norge på langs. Som oftest er vi på Mørekysten eller i Barentshavet. Arbeidsoppgavene er rullerende, og alle må kunne alt. Noen må jobbe på dekk, andre i selve produksjonen.

Ombord i Synes blir fisken frosset omtrent med det samme den er oppe. Dette for å bevare fiskens kvalitet. Også her er det nødvendig med effektive hender.

–Vi har åtte frysere om bord, forteller Markus, – hver fryser rommer 1200 kilo og fisken fordeles i blokker på 25 – 50 kilo. Denne delen av bedriften kaller Markus for fabrikken, men selv trives han best på dekk.

Setter tak for fangst

–Dekkoperasjonene er det jeg liker best med denne jobben, sier Markus Hansen. Han husker godt den første tiden som lærling og at han raskt opparbeidet se tillit hos basen. –Det er basen som bestemmer hvilke to personer han skal ha med seg på dekk og hvilke oppgaver de skal tildeles.

En tråler som Synes kan få så mye som 50 tonn fisk i en tauing, men Markus sier at båtene i prøver å begrense seg til rundt 10 tonn i hvert tekk.

–Vi er opptatt av å ikke hale for mye fisk om gangen, sier Markus Hansen og forklarer ar bestemmelsen er gjort med tanke på to viktige variabler. For det første skal den fisken som trekkes om bord få den beste behandlingen. Den skal ikke klemmes eller ødelegges og det skal ta kun kort tid før den fryses. Den andre årsaken er hensynet til havet.

Markus Hansen forklarer det slik: –Vi tar ikke mer enn det som er hensiktsmessig både med tanke på kvalitet og miljø. All fisk skal bearbeides og prosesseres på en god måte.

Blått hav, grønt skifte

Miljøet om bord og miljøet i verdenssammenheng er to verdier som opptar Markus Hansen.

–Tilskuddet av lærlinger inn i denne bransjen er uhyre viktig, sier han. – De unge tilfører rederiet noe nytt, innovative tanker, god energi og humor. Ikke minst legger Markus vekt på den nye generasjonens interesse for det grønne skifte. –Her er det mye å ta tak i, innrømmer han. – En viktig ting er eksempelvis at næringen gjør nødvendige tiltak slik at vi etter hvert kan kutte ned på drivstoffet.

Når de unge ombord trekker fram det grønne kortet og vil prate med de eldre om dette, da kan diskusjonen bli noe opphetet, men Markus mener å se en bedring også her. – Flere og flere blir bevisste nødvendigheten av det grønne skifte.

Fiske er framtiden

Markus Hansen representerer selv den nye generasjonen fiskere, han har store vyer og ambisjoner, samtidig ser han opp tid dem som har holdt på en stund. – Jeg har alltid hatt stor respekt for dem, det er dem som lærer oss opp og det er også dem som hjelper oss fram mot en eventuell fiskerikarriere.

Det er nettopp en slik karriere Markus Hansen ser for seg. Når han nå går tilbake på skolebenken er målet å så raskt som mulig å komme tilbake på jobb, men da somstyrmann ombord i en tråler. I dette yrket skånes han kanskje for de aller tyngste takene, men vet at jobben byr på ganske andre utfordringer, ikke minst innen psykologi og kommunikasjon.

– Når man er leder må man kunne snakke med og til hver enkelt. Vi mennesker er forskjellige og selv om alle skal ha den samme informasjonen, må man som leder kunne tilpasse måten det formidles på. Samtidig må det du sier være helt klart og tydelig.

Tillit, ansvar og frisk innstilling

For å bli en god fisker ombord på tråler mener Markus Hansen at man også bør ha egenskaper som tålmodighet, ro og handlekraft. Til seg selv har han lovet at selv om han stiger i gradene skal han likevel rette oppmerksomheten mot de yngste ombord. – Det er viktig med tillit, en passe mengde arbeidsoppgaver og godt med ansvar, men helle ikke for mye, sier han. Igjen kommer 19-åringen tilbake til ordet «miljø». Når de eldre tar vare på de yngre på denne måten, da øker det trivselen også innad i hele rederiet.

---

Sitt ansvar bevisst

Når rederiet skal presenteres, da ønsker han å fremme verdien av lærlingene ved bedriften.

– Lærlinger en som måte å rekruttere nye arbeidere til båtene våre, sier han. I dag kan han opplyse at rederiet har 14 lærlinger, både fiskelærlinger og maskinlærlinger. På alle rederiets fartøy tar de i mor lærlinger. – Innsatsen vi legger inn for å inkludere dem ombord tror jeg bidrar til at mange også blir hos oss, sier han og legger til at også lærlinger må gjennom en viss prosedyre for å få plass.

– Vi kaller dem inn til intervju og involverer dem som skal ha opplæringsansvaret, sier Bjørnerem som og kan røpe at egenskaper han spesielt setter pris på hos en lærling er at han eller hun er nysgjerrig, har stå-på-vilje og er seriøs.

– Dette er en krevende arbeidsplass der store krefter er i sving, opplyser han.

– Det er viktig for oss at de som er ombord har de rette holdningene til risiko, er årvåkne og følger med.

Ved de fleste tilfeller går det knakende godt med lærlingene ved Nordic Wildfish.

– Det er svært kjekt å se en ungdom komme fra skolen og vokse inn i en rolle på havet og mestre dette yrket, sier Anders Bjørnerem. Han peker også på rederiets mål om å både være en aktiv læringsplass og en god arbeidsplass for de ansatte.

– Lærlingene tilfører en ungdommelighet og et annen type tankegodts, sier han og minner om at man på i dette yrket både bor og arbeidet tett på hverandre. Da er et viktig, som Bjørnerem sier, – at mannskapet består av mennesker med ulike erfaringer, kompetanse, alder og kjønn. Alt dette til sammen er viktig for å skape en god dynamikk ombord.

Campus BLÅ videregående skole tok imot sitt første elevkull høsten 2018. Skolen er nå inne i sitt fjerde driftsår og kan vise til en høy interesse blant elever og søkere. Elevfrafallet et lik null.

– Vi har fantastiske søkertall og hele 74 søkere til årets opptak ved vg1 Naturbruk. Spesielt gledelig er det at andelen jenter som søkere øker. Dette sier Stig Selvåg, rektor ved Campus BLÅ videregående skole.

Nær elementene

Skolen tilbyr vg1 Naturbruk, vg2 Fiske og fangst, vg2 Akvakultur og vg3 Studieforberedende naturbruk. Elevene får også mulighet til å ta realfag slik at de kan søke seg videre i utdanningsløpet og bli sivilingeniører- eller veterinærer.

Rektor Stig Selvåg sier det slik:

–En av våre styrker er at vi har umiddelbar tilgang til praksislokaliteter. Lokaliteten ligger her på campus og elevene kan gå tørrskodde ned til merdene. I tillegg har vi undervisningskonsesjon for oppdrett av laks på Varholmen og Lismåsøy som drives av Sinkaberg Hansen. Elevene får derfor svært god opplæring ute på et storskala-anlegg.

Klasserom på havet

Som et litt annerledes klasserom, benyttes også skolens egen katamaran «Campus BLÅ». Båten er Norges eneste opplæringsfartøy med elektrisk drivlinje, den har en batteripakke på 250kWh og kan seile helelektrisk.

–Det er fantastisk å kunne tilby våre elever opplæring på et fremtidsrettet og bærekraftig fartøy, sier Selvåg. Utvendig ligner «Campus BLÅ» på andre tilsvarende båter, men innvendig er gjort flere endringer slik at båten egner seg til undervisning. Fra styrehuset kan man undervise en halv klasse ved hjelp av skjermer. Selvåg forklarer:

–Et elektrisk og lydløst fartøy er ideelt når man skal drive opplæring på sjøen. Når vi ligger ved merdekanten kan man snakke med elevene på motsatt side av merden, uten å bli plaget av støy fra båten. Marinbiolog og lærer Jørgen Strømsholm, understreker verdien av båtens kvaliteter som miljøvennlig.

– Den har lave utslipp, sier han og informerer videre:

–I tillegg til ordinær undervisning blir «Campus BLÅ» brukt i forbindelse med dekksoffiserutdanningen for vg2-elevene. Ved utstedt sertifikat kan de føre båter på 24 meter og 500 bruttotonn. At de daglig kan få opplæring på et moderne fartøy, gjør at de blir sjødyktige, og godt rustet for yrkeslivet etter endt skolegang.

En veldig spennende næring

Det var ønsket om en annerledes og variert skoledag som trakk Nora-Kristine Olsen til Campus BLÅ Videregående skole.

–Jeg hadde bare hørt fine ting om skolen og jeg ble både nysgjerrig og interessert. Skoleåret beskriver hun som allsidig og innholdsrikt.

–Allerede andre skoledag reiste vi til Trondheim for å delta på AquaNOR. Jeg syntes det var et smart grep og tror nok at dette bidro til at klassen min ble raskere kjent og mer sammenspleiset. Gjennom året har vi gjort mye forskjellig og lært mye. Ikke minst har lærerne vært flinke til å bli kjent med oss elevene, de har virkelig vært på tilbudssiden. Jostein Løbeck Solrud har på sin side hentet erfaringer fra arbeid på oppdrettsanlegg, dette gjennom arbeidslivsfag på ungdomsskolen.

–Jeg syntes det har vært gøy! Dette er en veldig spennende næring som er under stor utvikling.

Jostein går i dag vg2 og viser til skolens gode rykte.

–Årsaken til at jeg søkte meg til Campus BLÅ videregående skole er at jeg har hørt mye bra om skolen. Vi i vg2 har et fantastisk klassemiljø og gode lærere til å veilede oss, avslutter Jostein.

Campus BLÅ Fagskole

I tillegg til kursvirksomhet og videregående skole har Campus BLÅ også etablert en fagskole som tilbyr utdanningene Driftsleder havbruk (60 studiepoeng), Driftstekniker havbruk (30 studiepoeng), og modulkurset Driftsplanlegging, økonomi og ledelse (10 studiepoeng). Fagskolestudiene er høyere, yrkesrettet utdanning, som skal forberede studentene til arbeid på sjøbaserte oppdrettsanlegg i tråd med nye krav, ny kunnskap og ny teknologi innen havbruksnæringen. Campus BLÅ Fagskole gir en tidsriktig og oppdatert utdanning som er tilpasset studenter som er i arbeidsturnus. Store deler av undervisningen kan følges synkront på nett.

Campus BLÅ Folkehøgskole

I tillegg til dagens etablerte tilbud ved Campus BLÅ jobbes det også iherdig med å få godkjent søknad for en BLÅ folkehøgskole på Toft, landsdelens første folkehøgskole med kun «blå» linjer. Her er Liv Bentzen daglig leder.

Her vil det faglige hovedinnholdet være knyttet til kyst, hav og innovasjon i et bærekraftig perspektiv. I en landsdekkende interesseundersøkelse fra mars 2021 svarte 76% av i alt 1149 respondenter i alderen 15-21 år at Campus BLÅ Folkehøgskole vil være interessant for dem. Etableringen av Campus BLÅ Folkehøgskole har fått bred støtte, herunder fra Nordland Fylkeskommune, LO- og NHO Nordland, Helgelandsrådet, Indre Helgeland regionråd, Sjømat Norge, UiT Norges arktiske universitet, NCE Aquaculture, Brønnøy Næringsforum og Brønnøy kommune.

Campus BLÅ Kurssenter

Campus BLÅ Kurssenter ble opprettet i 2020. Kurssenteret har sertifisering for å drive sertifisert sikkerhetsopplæring og STCW-godkjenning for å drive maritim opplæring. – Dette er godkjenninger som posisjonerer oss for å kunne tilby relevante kurs for den voksende blå næringen, sier daglig leder Alexander Halsen. – Vi har klare ambisjoner om å vokse. Vi har allerede etablert avdeling på Brekstad og i Flatanger og vi arbeider med å etablere oss på flere steder. Vi har flere kursavdelinger og spennende digitale satsinger.

Måløy vidaregåande skule

Om ein kjem nedom D-fløyen ved Måløy vidaregåande skule ein vanleg skuledag, blir ein vitne til eit yrande liv. Elevar frå linja Fiske og fangst gjer klar lina til fiske om bord i skulebåten Skulebas Senior. Samstundes flikkar matroselevane og malar, medan skipsmotormekanikarelevane styrar på i maskinrommet. Naturbrukselevane gjer klar garna før dei dei reiser ut med båtane. Dei som går akvakultur er i gang med truckkurs, andre elevar dissekerer fisk. Opp i alt dette held Sikkerheitssenteret kurs, både for elevar og for eksterne aktørar medan Fagskulen held øvingar i simulatorane. Som om dette ikkje er nok, kjenner du ganske sikkert også lukt av mat som restaurant og matfag har stelt i stand ved hjelp av dagens fangst.

Roleg sjø

Andre dagar er det meir stille. Då er elevane ute i praksis på båt eller på oppdrettsanlegg, dei er i Lofoten eller i området rundt Måløy på fiske. Andre jobbar med kurs, mellom anna D6. Med dette i handa har du rett til å føre fartøy opp til 24 meters lengde. Med sertifikat i D6 Begrensa, har du rett til å føre fartyg opp til 14,99 m. i fartsområde «Liten kystfart». Dei andre elevane har besøk eller er på besøk til bedrifter, eller har dei også undervisning i studiefag.

Variert som været

Dagane på Måløy vidaregåande skule går føre seg både ute og inne.

Skulen ligg i smørauget på kysten av Vestlandet i Kinn kommune og har cirka 350 elevar. Tilboda strekk seg frå studiespesialisering, helse og oppvekstfag, bygg og anleggsteknikk, informasjonsteknologi og medieproduksjon, restaurant og matfag, teknologi og industrifag, taf/ysk-modellen, vaksenopplæring og naturbruk.

På dei blå linjene skjer det for tida mykje spennande. Opplæringsfartøyet Nye Skulebas er under bygging og blir ein båt som kjem til å bety mykje for den marine og maritime utdanninga. Båten vert utrusta med framtidsretta hybrid framdriftsløysing, der ein kan operere fartøyet heilt elektrisk. Med den nye båten får skulen to nye driftsformer, snurrevad og trål i tillegg til dagens garn og line. Når elevane ved Naturbruk eller Fiske og fangst, er ute på ekskursjonar, er det viktig med gode og faste fasilitetar. Ein brukar skulefartøyet både til kortare og lengre turar, mellom anna dreg fiske og fangst på ordinære garnturar til Lofoten for å fiske torskekvota og forsøksfiske etter pigghå langs kysten i samarbeid med Havforskingsinstituttet.

Anlegg i salt- og ferskvatn

Akvakultur har godt samarbeid med næringa og har elevar utplassert på anlegg rundt om kring i fylket. I tillegg til den viktige opplæringa i bedrift, er det og planlagt ein akvahall der elevane skal få høve til å drifte og prøve seg som røktarar. Hallen skal innehalde RAS-modular og moglegheiter for å ha både saltvassfisk og ferskvassfisk i kar. Denne hallen vert opplæringsarenaen for elevane på vg1 naturbruk og vg2 akvakultur i tillegg til elevar som har naturfagleg studieretning.

Som elev ved Måløy vidaregåande skule får du ein kvardag tufta på respekt, tryggleik og godt skolemiljø. Her kan du få gode, blå marine og maritime fag på timeplanen.

Kurs

Ved Måløy vidaregåande skole får elevane tilbod om ulike kurs mellom anna navigasjon – båtførarprøven, D6, D5L, SRC(VHF), tryggleiksopplæring (IMO50), Stropp- og anhukerkus G11, Truckfører T4 og fiskehelsekurs.

Les mer om skulen HER: https://www.maloy.vgs.no/

Eller kanskje skal elevene til og med selv under havoverflaten? På denne skolen forskes det nemlig også på fremtidige næringer som tang, tare og stillehavsøsters. Wenche Levnang Johansen er rådgiver for utdanningsprogrammet nturbruk. Hun har vært primus motor for å bygge opp og etablere et løp som skolen velger å kalle «Den blå veien». Dette året har hun gjennomført et prosjekt som omhandler opplæring innen marin næringsutvikling.

Splitte mine bramseil

For hvilke ressurser befinner seg nettopp i havet? Er det tradisjonelle fisket bærekraftig? Og er det andre metoder og andre produkter vi kan livnære oss av i fremtiden? Som elev på Kalnes videregående skole kan du være med på å legge føringer på Norges satsninger innen fiske og fangst. Kunnskapen kan du tilegne deg på skolens ulike linjer. Velges Naturbruk, enten grønn eller blå linje, søker alle elevene seg først inn på VG1. Deretter kan du gå videre til VG2, hvor du kan velge Den blå veien eller Fiske og fangst. Denne retningen er helt ny for skolen. Kullet som startet høsten 2021 er de første som gjennomfører løpet. Fra høsten skal disse elevene i yrkesfaglig løp og fortsette som lærlinger. Arbeidsperioden varer i to år og munner ut i et gjevt fagbrev.

Dybde i hav og kunnskap

I tillegg til fagbrev, får du på Kalnes videregående skole muligheten til å ta påbygg med generell studiekompetanse. Dette kan gjøres enten før eller etter fagbrevet. Felles programfag er naturbasert næringsaktivitet, naturbasert produksjon og tjenesteyting. Elever som går et yrkesfaglig løp, tar faget yrkesfaglig fordypning. Allerede på vg1 får elevene prøve seg ombord på ulike fiskebåter, på trålverkstedet og på fiskemottaket i Utgårdskilen.

Kontor i flo og fjære

For å kunne gjennomføre og tilby skolens varierte og brede tilbud, har Kalnes videregående skole stor nytte av samarbeidspartnere som vertskommunen Hvaler og den lokale fiskerinæringen – med de ulike fiskeriene Også fylkeskommunens næringsavdeling har gitt støtte til opplæring og marin næringsutvikling i Utgårdskilen dette året. Nylig ble det etablert et opplæringskontor for Fiske og fangst i samarbeid med Kalnes videregående skole, helt ute i havgapet på Hvaler.

Hybel ved kaia

Men ikke bare undervisningen skjer ved og på havet. Mens selve Kalnes videregående skole og skolegårdsbruket ligger et par mil inn i landet, er avdelingen for Den blå veien strategisk plassert rett ved kaia på Utgårdskilen. Her finnes også egnede hybler der utsikten er fiskemottak, trålverksted, fiskebåter, hav og himmel. Fra hybellivet er det kort vei til både skolebenken og fiskerinæringen, men også til fritid sammen med venner med samme interessefelt – tett på den blå naturen.

Mia krabbefisker

Etter ett år på Kalnes videregående skole, fikk Mia Marita Knutsen lærlingplass på krabbeskuta Solan.

– Kontrakten er i boks, sier Mia Marita Knutsen. Fra nå av vet hun hva hun skal gjøre hver dag gjennom to år. Hun skal være med skuta Solan for å sette og trekke krabbeteiner på Skagerakskysten samt være med på Hvaler-Krabbe-produksjonen med videreforedling på Greåker.

Mia er 21 år og er en av to jenter som i 2021 valgte Den blå veien. Nå innrømmer hun at det kan følge noen fordommer ved det å komme inn i denne bransjen som jente. – I starten følte jeg nok litt på presset ja, på mange måter måtte jeg bevise mer enn de andre.

Forventning og fordommer

Uten å harselere, karikerer Mia Marita noen av kommentarene hun fikk underveis. Dette kunne skje i situasjoner når det skulle tas i et tak og løftes ekstra tungt. I de tilfellene kunne det hagle utsagn som:

– Klarer du å løfte den du da? Mia Maritas reaksjon var å bare løfte enda mer og jobbe enda lengre. I dag angrer hun ikke på det. – Jeg ser hva som skal gjøres, og i møte med mannskapet på Solan må jeg ha gjort et godt inntrykk. Det var de som spurte om jeg var interessert i å være lærling hos dem.

Fin arbeidsrytme

Verken krabbe eller hvit fisk er det Mia serverer gjestene sine på en søndag eller på fest, likevel tror hun at krabbefiske kan være det rette for henne.

På reketråler må du ofte opp klokka 03.00. Du jobber da intenst i cirka fem timer. Vi går helst ut cirka klokka åtte på morgenen og har jobb gjennom hele dagen. En slik rytme passer meg best.

Fremtidsrettede blå linjer ved Kalnes videregående

At jorda vår ofte omtales for den blå planeten, er ingen tilfeldighet. Havet dekker 70 % av jordens overflate og 95 % av leveområdene for dyr og planter. Velger du blå utdanning, kan du være med på å påvirke hvordan ressursene utnyttes.

Løpet i yrkesfaglig går fra vg1 til vg2 i Fiske og fangst, deretter videre til læretiden i vg3. Så blir elevene lærlinger eller lærekandidater hos yrkesfisker på båt i to år, før de videre i livet selv blir yrkesfiskere.

Den blå veien gir deg fremtidige muligheter:

• Forske på nye næringer innen akvakultur og havbruk.
• Utprøving av tang og tare som ny næringskilde.
• Ny status for stillehavsøstersen, fra fare for norsk kystkultur til nyttig ressurs.

Kystens kontraster

Kalnes videregående skole glemmer ikke de tradisjonelle yrkene knyttet til fiske og fangst. Elevene får erfaring fra reke- og krepsetrålere, de setter teiner etter leppefisk, kreps, krabber og hummer, og de drar vad og not etter brisling.

Det fiskes med snurrevad etter torsk, sei og hyse, og for å vise Norskekystens kontraster får hver enkelt elev tilbudet om å være med et fiskefartøy helt til Finnmarkskysten.

Fremtidens forvaltning

Naturbruk ved Kalnes videregående skole legger vekt på bærekraftig utvikling, men peker også på ansvaret menneskene har for å forvalte jordas ressurser. Viktige stikkord her er:

• Mangfoldet i havet – hva kan høstes, fiskes og fangstes?
• De ulike fiskeriene – hvordan fiske og ikke minst hvor?
• Forvaltning – hva er hensikten med kvoteregulering, skillerist og råtnetråd?
• Forskning – kan vi stole på den? Måler vi det vi skal og for hvem?

Tverrfaglig kompetanse

De fire samlingene går over 2-3 dager og har tema som skal gi innsikt i sjømatnæringens verdikjede, forskning og innovasjon, sirkulær økonomi og nye verdikjeder. Totalt er vi 24 traineer med bakgrunn fra økonomi, teknologi og biologi. Sammensetningen av tverrfaglig kompetanse er kanskje noe av de vi setter mest pris på, ved siden av et faglig godt program.

Første samling

“Verdikjeden” var første tema ut og her fikk vi innsikt og kunnskap om verdikjeden innenfor både oppdrett og fiskeri. Fiskeridirektoratet presenterte sin rolle og mandat, og Havforskningsinstituttet presenterte forskningsområder og luseutfordringene i oppdrettsnæringen. Som en del av verdikjeden står bærekraft sentralt og er særlig viktig for unge forbrukere. Her presenterte Lerøy hva de gjør for bærekraft og hvordan oppdrett og fiskeri er sammenlignet med andre næringer.

Benchmark Genetics ga oss et fint overblikk over hva som skjer innenfor avl- og genetikk og hvor viktig dette er for videre fiskehelse, velferd og produksjon. Bremnes Seashore tok oss også med på en digital omvisning på slakte- og pakkeanlegget deres.

Andre samling

Andre samling og modul 2 hadde tema «Forskning og innovasjon». På programmet stod en rekke foredrag fra forskningsinstitusjonen SINTEF, presentasjoner fra etablerte selskaper, samt et innslag fra en bedrift som hadde sitt opphav i fire studentvenner på NTNU.

En stor del av Seafood-Trainee programmet er å ha faglige og sosiale samlinger for å knytte bekjentskap på tvers av bedrifter og utdanningsbakgrunn. Tidligere har samlingen for modul 2 blitt holdt i Trondheim med besøk hos aktuelle bedrifter, men på grunn av Covid- 19 situasjonen ble denne samlingen holdt digitalt. Covid-19 gjorde at det for mange har vært tøft å starte på nytt sted og i ny jobb. Men i BioMar har jeg vært heldig å ha gode kollegaer som vi har hatt daglig kontakt med på Teams, både jobbrelatert, men også som et sosialt avbrekk i de periodene vi ikke har kunnet vært på kontoret.

En fremoverlent arbeidsgiver

Det å være trainee i BioMar kan virkelig anbefales. En fremoverlent arbeidsgiver som stadig utfordrer og involverer meg i spennende prosjekter, og som gir meg rom til å tenke nytt! Etter endt trainee periode er jeg nå fast ansatt i BioMar og trives veldig godt med fortsatt spennende og varierte arbeidsoppgaver.

Seks elevar ved skulen gjev gjerne tips og råd til andre som er interessert i dette feltet. Alle siktar seg inn på ei framtid innan oppdrettsnæringa. Dei har no fullført andre året på TAF/YSK-marin. TAF/YSK-marin er eit 4-årig utdanningstilbod som kombinerer fagbrev og studiekompetanse. Elevane er 17 år og har allereie to års arbeids-erfaring bak seg. Dei har opparbeida seg ein solid bakgrunn og gjort deg tankar om oppdrettsnæringa si framtid og reflektert over sine val.

Dybde og bredde

Elevane er Marius Lund Halland, Selma Folgerø, Malin Gausareide Bertelsen, Tarjei

Indrebøn, Noah Berge og Sander S. Ådland. Dei er tilsett henholdsvis ved Havforskningsinstituttet sin forskningsstasjon i Matre, Benchmark Genetict Norway AS i Bjørnafjorden, Mowi avd. Kvingo i Masfjorden, Bolaks i Eikelandsosen, Bremnes Seashore på Bømlo og Hardingsmolt i Tørrvikbygd.

Dei representerer derfor ei stor bredde både i bedrift og produksjon.

Sjømat på bordet

Ved Fusa vidaregåande skule står sjømaten høgt. Ikkje berre på menyen, men også som ein viktig global ressurs.

Alle dei seks elevane opplever det meiningsfult å tilhøyra ei næring som produserer mat, men veit samstundes at mengden fisk vi får frå havet dei siste åra har vorte mindre. For å halda oppe mengden av sjømat i verden, må akvakultur og oppdrettsnæringa kompensera for denne nedgangen. Dette er ein viktig motivasjon for elevane. Dei er klar på at oppdrettsnæringa har mange utfordringar som må løysast, men dei unge har stor tru på at inovasjon og kompetanse vil vera med å gje ei positiv utvikling i næringa.

Velferd og bærekraft

Marius er lærling ved Havforskningsinstituttet sin forskningsstasjon i Matre. Han ser at forskningsmiljøet har eit stort fokus på bærekraft og utvikling i produksjonen av sjømat.

– Genetikk er eit anna viktig område innan forsking, seier han. – Den kan bidra til å gjera oppdrettsnæringa meir «robust».

Benchmark Genetics driv avlsarbeid på laks med mål å oppnå betre dyrevelferd og bærekraftig produksjon. Selma synest det er spennande og motiverande å vera ein del av dette arbeidet. Ho oppleve at dei daglege arbeidsoppgåvene er ein del av ein større heilskap.

Inovasjon og optimisme

Både Malin og Sander som jobbar med settefisk og landbasert produksjon, samt Tarjei og Noah som jobbar med matfiskproduksjon i sjø, opplever at ny kunnskap både frå forskingsmiljøa og innan genetikk meir og meir vert teke i bruk i kommersiell produksjon.

–Selskapa er flinke til å ta i bruk ny kunnskap og har stor grad av inovasjon i eigne bedrifter, seier dei.

– Det vert stadig prøvd ut nye ting både innan teknologi og produksjonsmetodar som skal vera med å gje ein meir bærekraftig produksjon.

Elevane synest derfor at heile oppdrettsbransjen sin vilje til nytenking er med å skapa optimisme og tru på framtida.

Frå problem til løysing

Dei har trua på teknologisk utvikling, og meiner at ny teknologi kan vera med på å løysa mange av dei utfordringane som næringa har i dag. Lukka anlegg i sjø, meir produksjon på land, nye og betre produk-sjonsstyringssystem og fisk som er meir motstandsdyktig mot sjukdom vert nemnt som eksempel på ting som vil bidra til ein meir miljøvennleg produksjon. Elevane meiner at dette til saman vil gje betre fiskevelferd. Ei slik utvikling krev kompetanse og erfaring, og dei trur at dei i framtida kan vera med å bidra i denne utviklinga.

Trivsel på arbeidsplassen

Marius, Malin, Selma, Noah, Tarjei og Sander har no fått to års erfaring med å kombinera utdanning og arbeidsliv. Dei synest dette er ein flott kombinasjon og fører til ein god variasjon mellom praksis og klasserom. Trivsel på arbeidsplassen vert spesielt trekt fram som ei positiv oppleving. Dei føler at arbeidsmiljøet er godt og at dei vert inkludert i bedrifta på lik linje med alle andre tilsette.

Dei er alle glad for valet dei gjorde for to år sidan då dei skulle starta på vidaregåande utdanning.

Jorda rundt med Maruis

Som del av utdanninga fekk Marius Halland like før jul 2021, vera ein del av Havforksningsinstituttet sin delegasjon på Statsråd Lehmkuhl si jordomsegling One Ocean Expedition, som er ein del av FN sitt Havtiår. Marius følgde seilasen frå Miami til New York. Målet var å skapa merksemd og dela kunnskap om havet si viktige rolle for ei bærekraftig framtid i eit globalt perspektiv.

Ut og fram

Om to nye år vil desse seks elevane få fagbrev og studiekompetanse. Men kva då?

Nei, alle er dei enno litt usikre på kva dei vil gjera etter ferdig utdanning. Dei kan velja om dei vil halda fram som fagoperatør i oppdrettsnæringa, eller om dei vil ta meir utdanning. Ein ting har dei likevel eit felles håp om: Eit yrke og ei framtid innan akvakultur.