Valgte smart utdanningsvei til jobb som kaptein på brønnbåt

Den unge kapteinen fant en rask og spennende vei til målet, gjennom bevisst skolevalg og praksis, en retning som han absolutt anbefaler andre ungdommer under utdanning å ta. Men før vi går til det feltet, tar vi med oss ungdomstiden. Petter Kristiansen vokste opp i fjæresteinene på Karmøy, og han var tidlig fasinert av alt som hadde med det maritime å gjøre. Allerede i 14-15 års alderen fikk han sommerjobb som fisker på en båt som tilhørte slekten. Fiskeriet foregikk for det meste i nærområdet og fjordene på Vestlandet, og redskapen var not. Dette var noe han likte godt, og pengene han tjente i ung alder var heller ikke å forakte.

Interessert i elektronikk

Snart var ungdomsskolen på hell, og retningen ganske klar. Kristiansen begynte på videregående skole på elektro, fordi han var svært interessert i elektronikk. Deretter gikk han videre ett år på maritime fag på Karmsund videregående skole med retningsvalg dekk. Etter disse årene på skolebenken var det om å gjøre å få seg lærlingeplass. Det tok litt tid, men han kom seg til slutt om bord som lærling matros på en knapt 80 meter lang, eldre bulkbåt som gikk i nord-Europeiske farvann. Etter at læretiden var over, fortsatte han ett år til på samme båt.

– På de tre årene lærte jeg mye, ikke minst takket være at det var mange eldre om bord med mye kunnskap og erfaring, og jeg fikk se mange nye havner og flotte steder i Europa, minnes Kristiansen.

Den unge karmøyværingen hadde fortsatt klare mål og ambisjoner, så etter de tre årene på bulkbåt, gikk turen tilbake til skolebenken, denne gangen til et to års langt utdanningsløp ved Karmsund tekniske fagskole. Han trengte bare ett år for å bli styrmann, men valgte to år for å kunne løse inn kapteinpapirer når han hadde opparbeidet seg nødvendig fartstid. Etter endt skolegang var han ivrig etter å komme seg i jobb. Det tok litt tid, så i mellomtiden arbeidet han tre-fire måneder på verftet Westcon i Ølen.

Den svære brønnbåten, «Kristoffer Tronds», i aksjon ved et av oppdrettsanleggene til Alsaker Fjordbruk, klar for å pumpe om bord levende laks.
Den svære brønnbåten, «Kristoffer Tronds», i aksjon ved et av oppdrettsanleggene til Alsaker Fjordbruk, klar for å pumpe om bord levende laks.

Fikk kadettplass på «Seivåg»

-Jeg fikk etter hvert kadettplass på Seistar Holding sin 55 meter lange og 1.000 kubikk store brønnbåt, «Seivåg». Der var jeg ett år, og hadde da nok fartstid til å kunne løse ut sertifi kat. Du trenger bare ett år for å kunne gjøre dette når du har fagbrev, som jeg hadde. Men kommer du rett fra høgskole, en annen utdanningsretning som en del velger, trenger du to års kadett tid, for å kunne løse ut kapteinpapirene, forteller Petter Kristiansen.

Han fikk deretter jobb som overstyrmann på brønnbåten «Mowi star», i samme rederi der han var kadett. Kristiansen var om bord der i åtte-ni måneder, før turen gikk tilbake til «Seivåg» som styrmann. Etter to år nådde han det endelige målet og rykket opp som kaptein. Denne jobben hadde han i halvannet år før turen gikk videre til selskapet Dess Aqua i Tasmania i Australia, om bord på den 84 meter lange brønnbåten «Aqua Spa». Der var han i tre åtte ukers turer som styrmann, og en seks-ukers tur som kaptein. Dette var en spennende jobb på andre siden av kloden der arbeidsmåte når det gjaldt oppdrett og brønnbåttjenester var ganske forskjellig fra her hjemme.

Kaptein på ny brønnbåt

-Jeg var allerede samboer på den tiden, og vi hadde en skjønn datter. Det var litt lenge å være borte fra familien, men var en nyttig erfaring som jeg ikke ville vært foruten. Jeg søkte da jobb hos Alsaker Fjordbruk som kaptein på en helt ny brønnbåt som var under bygging. Jeg fikk jobben, men koronaen førte til forsinkelser ved verftet i Spania, som bygget båten. I ventetiden tok jeg en ny tur på brønnbåten i Tasmania, og jeg var senere flere turer til verftet i Spania på byggeoppfølging. Der var også en god del av det fremtidige mannskapet, som jeg samtidig ble kjent, noe som var veldig kjekt og nyttig, forteller kapteinen fra Karmøy.

I dag stortrives om bord på den flunkende nye brønnbåten, «Kristoffer Tronds». For de mange unge som satser på en fremtidige karriere som kaptein, er hans valg av utdan- ningsvei og karriere noe han absolutt anbefaler. Å kjøre båten er det enkleste, slår han fast, mens det mest kompliserte er lasteprosessen, lossingen og behandlingen av fisken du tar om bord i båten. Kristiansen mener at det er viktig at man er interessert i data, og at man tilegner seg gode kunnskaper på dette området, da båter som dette har kompliserte prosesser der det meste styres digitalt.

«Kristoffer Tronds» er Norges største og mest avanserte brønnbåt. Den er 90 meter lang og kan laste 750 tonn med levende laks.
«Kristoffer Tronds» er Norges største og mest avanserte brønnbåt. Den er 90 meter lang og kan laste 750 tonn med levende laks.

Godt betalt yrke

-Har man interesse for maritim sektor og klare mål er den utdanningsretningen jeg har valgt, den kjappeste veien mot en skipsbro og jobb som styrmann eller kaptein, og det kan virkelig anbefales. Og om man velger å jobbe i oppdrettsbransjen, så er dette en fremtidsrettet næring som jeg har stor tro på. Her vil man trenge mye folk i årene som kommer, så det er bare å hive seg på skolebenken og ta et målrettet valg, anbefaler han.

Petter Kristiansen forteller videre at han har en svært interessant jobb, der få dager er like. Som kaptein har du mye ansvar, men det er også et meget godt betalt yrke, spesielt innenfor oppdrett. Det gjelder også om man velger et yrke som matros, slår han fast. Økonomisk sett er utdanningsveien han har tatt, et smart valg. Selv tok han bare opp litt studielån underveis, som i dag for lengst er betalt ned.

Den unge skipperen blir 30 år i desember og har en lang karriere foran seg. Han bor i Kopervik på Karmøy i eget hus sammen med sin samboer. Sammen har de to barn, en sønn på fem måneder og en datter på 3,5 år. Som kaptein på «Kristoffer Tronds# har han en turnus med fire uker på jobb og deretter fire uker fri. Når det gjelder arbeidsplassen har båten fantastiske fasiliteter og et mannskap på elleve personer. Båten frakter laks fra Alsaker Fjordbruk sine oppdrettsanlegg for laks i Rogaland og Vestland til slakteanleggene på land i samme region. Båten kan laste 750 tonn med levende laks.

Å bli fisker var helt naturlig

For Maria Sævik (17) fra Herøy var valget om å bli fi sker enkelt. Interessen for sjøen og fiske har hun hatt siden hun var liten, og med en far og morfar som er fisker og styrmann om bord på fiskebåten Sæbjørn, var veien til fiskeyrket kort.

Skal bli skipper

-Jeg har alltid vært opptatt av fiske og har hatt lyst å bli fisker siden barneskolen. Hele familien er kjent for fiskeri, helt tilbake til oldeforeldrene mine som hadde fiskebåter, så for meg var det helt naturlig å velge naturbruk og fiske og fangst etter grunnskolen, forteller hun. Selv om hun vurderte idrett og studiespesialiserende, så er hun glad hun valgte en yrkesvei hun brenner for.

I høst startet hun på VG2 Fiske og fangst ved Herøy videregående skole, etter å hafullført VG1 Naturbruk i vår. Veien videre har hun klart for seg, etter to års læretid og fagbrev satser hun på skipperutdanning.

-Det er viktig å ta fagbrev. Det gir meg mulighet til å ta videre utdanning til dekksoffiser. Målet er helt klart å bli skipper en dag, men jeg har lyst å ta mest mulig utdannelse innen fiskeri og spesialisere meg. For meg er det et mål å satse for å nå drømmen, sier den målbevisste Herøyjenta.

Ved spakene på ringnotbåten Sæbjørn. Maria er heldig som både har faren og morfaren om bord.  PRIVAT FOTO.
Ved spakene på ringnotbåten Sæbjørn. Maria er heldig som både har faren og morfaren om bord. PRIVAT FOTO.

Eneste jente

Maria er likevel eneste jente som tar utdannelse i fiskerifag ved Herøy vgs. Det synes hun er rart, siden fasilitetene på båtene er topp moderne.

-Det er noen jenter i regionen her som velger fiskeriutdanning og vil bli fiskere, men det er rart det ikke er flere. Fiskebåtene i dag er moderne, har gode fasiliteter og man får egen lugar og bad. Men jeg tror det handler om at man må ha interesse for fiske, ha rett innstilling og være positiv og lærevillig.

God opplæring

Hun er godt fornøyd med hvordan skolen på Herøy legger til rette for at elevene skal få best mulig utdanning. Blant annet får de mulighet til å ta ulike og relevante kurs, som kystskipper (D5), IMO50 (grunnleggende sikkerhetskurs for sjøfolk), båtførerprøven og ROC-kurs.

-Vi har et utrolig godt klassemiljø, og dyktige lærere er alfa og omega for å gjøre miljøet bedre. Dessuten har vi mye praksis på skolen, der vi er ute på sjøen, lærer manøvrering av båt, setter line og garn, sløyer og tilbereder fisken og lærer å spleise tau og bøte garn, forteller Maria.

-Vi har et utrolig godt klassemiljø og dyktige lærere, forteller en fornøyd Maria. FOTO: ALF FAGERHEIM.
-Vi har et utrolig godt klassemiljø og dyktige lærere, forteller en fornøyd Maria. FOTO: ALF FAGERHEIM.

Fikk sjansen

Sin unge alder til tross, Maria har fått erfaring med de fleste typer fiske. Allerede i åttende klasse fikk hun mulighet å bli med faren om bord på Sæbjørn, som en del av faget utdanningsvalg på skolen. Skoleåret etter var hun utplassert om bord, og var på kolmulefiske i en måned.

-Å få være med på sildefi sket i Nordsjøen en uke var litt mer action enn vanlig jobbskygging. Det samme var kolmulefi sket, der vi de første to ukene fisket og losset i Ålesund. Deretter fisket vi utenfor Irland og losset i Killybegs, forteller hun, og legger til at hun er takknemlig ovenfor skolen for at de ga henne sjansen til å være utplassert på fiskebåt. I tillegg er hun med morfaren og onkelen så ofte hun kan på snurrevadfiske med fiskebåten Janson.

Praksis på autoline

Utplassering på fiskebåt er en viktig del av opplæringen på Naturbruk og Fiske og fangst, men det er ikke bare enkelt å få seg praksisplass på de båtene man ønsker. Det fikk Maria erfare sist vinter.

-Jeg har vært med ringnot og snurrevad, og ønsket meg enten på trål eller linebåt for å se hvordan det funker og få erfaring derfra. Jeg har lyst å prøve ut mer før jeg velger hva jeg skal gå videre med. Men jeg slet med å få praksisplass på fiskebåt, forteller hun.

Hun hadde kontaktet et femtitalls rederier innen trål og autoline i månedene før praksis, men uten hell.

-Jeg var litt sent ute, og la ut en post på Facebook om noen hadde ledig plass. Og da de ringte fra autolinebåten Seir og tilbydde meg plass om bord, var jeg i ekstase.

For Maria Sævik var det helt naturlig å følge i farens fotspor som fisker. . PRIVAT FOTO.
For Maria Sævik var det helt naturlig å følge i farens fotspor som fisker. . PRIVAT FOTO.

Ga mersmak

Hun forteller hun jobbet som resten av mannskapet og fulgte skiftordningen om bord.

-Vi var to praksiselever om bord, og ble godt mottatt. Jeg var litt sjøsyk i starten, men det gikk over. Jeg var mest på dekk og litt i fabrikken. Vi måtte lære oppgavene begge steder. Jeg er glad i fysisk arbeid, og det var mest spennende på dekk.

Fem uker på linefiske i Barentshavet, i en del dårlig vær, med vind opp mot orkan styrke og mye slingring ga likevel mersmak.

-Det ga virkelig mersmak. Jeg kunne godt tenke meg jobb på autoline, men det er kjekt med erfaring fra forskjellig type fiske.

Fremtiden

Selv om det er langt frem har hun likevel noen tanker om fremtiden. Hun håper å kunne kombinere jobb på havet med familieliv når den tid kommer.

-Jeg kunne også tenke meg egen båt, men det er dyrt å investere i båt og kvoter. Tenker det er noe jeg vil se på når jeg blir eldre og får mer erfaring. Frem til da vil det være godt å ha faste dager på jobb og fritid. Lønna tenker jeg ikke på, men det er alltid kjekt å tjene mye. Har lyst å lære mest mulig innen fi sket, pengene blir bare en bonus.