-Vi startet opp med et nytt fagskoletilbud i høst, som heter prosessteknikk. Det er beregnet på de som vil konkurrere om jobber som mellomledere, skiftledere, teknisk ledere, driftsledere eller HMS innen næringsmiddelindustrien, forteller avdelingsleder linje for kjemi ved Fagskolen i Troms, Jan Tore Eriksen.
Han forteller at studietilbudet er kommet etter et ønske fra industrien, og spesielt har oppdrettsnæringen og lakseslakteriene ytret et behov og ønske om en egen fagutdanning.
-Vi tar selvfølgelig inn studenter fra alle typer relevant næringsmiddelindustri som oppfyller opptakskravet, men vi rekrutterer fra et bredt spekter, sier Eriksen. Han legger til at relevante fagbrev er fra mekaniske fag til fiskerifag.
I høst startet ni studenter på studiet, som legges opp etter nett- og samlingsmodellen. Utdanningen er toårig, som går deltid over tre år.
-Det er folk i full jobb, og spesielt var interessen blant offshore og prosessindustrien stor, fortsetter han. Blant annet er det flere fra bedriften Akva-Ren, som har spesialisert seg på prosessering av marine biprodukter. Studiet gir 120 studiepoeng, noe som Eriksen mener er med på å gjøre fagskolen mer attraktiv.
-Studiepoeng gjør fagskolen mer attraktiv nå enn tidligere. Det har vært med å øke statusen på fagskoleutdanningen, og mange tenker på videre høyere utdanning etter fagskolen, sier han. Eriksen tror innføring av studiepoeng har hatt betydning for økningen i søkertallet til fagskolen.
-Vi har hatt en generell økning til fagskolen de siste årene, og bare i høst har vi 43 studenter. Det er lenge siden vi har hatt så mange, legger han til.
Fagskolen i Troms er organisert med felles ledelse og studiesteder i Harstad, Tromsø og Skjervøy. Foruten studietilbudet prosessteknikk, tilbys også fagutdanningen matteknikk på Skjervøy.
Fagskoleutdanningen er en høyere og yrkesrettet utdanning, som ligger på nivå over videregående utdanning. Fagskoletilbudene har en varighet på fra ett halvt til to år, og opptakskravene er enten fullført videregående utdanning med yrkesfaglig (fagbrev), generell studiekompetanse eller realkompetanse. Fra 2018 ble utdanningen målt i studiepoeng; ettårig studium gir 60 studiepoeng og toårig studium gir 120 studiepoeng.
Fakta prosessteknikk:
• Oppstart høsten 2020.
• Dekker alle typer prosessindustri.
• 2-årig fagskoleutdanning (deltid over 3 år), som gir 120 studiepoeng.
• Opptakskrav er fullført og bestått videregående opplæring med relevante fagbrev.
• Opplæring i kjemiske prosesser og driftsforhold, driftsutstyr, prosessapparatur, materialvalg og vedlikehold.
I vår avsluttet de bachelorutdanning i fiskeri og havbruksvitenskap ved Universitetet i Tromsø, og var tilbudt hver sin traineestilling i Skjervøy i Nord-Troms – Ingeborg som trainee akvalærer ved Nord-Troms videregående skole og Sigrun som trainee biologisk controller hos Arnøy Laks AS.
Tilbud om trainee
-Jeg hadde vært i praksis hos Halti næringshage på Storslett i fjor høst, og så hvor stor Skjervøy er innen havbruk. Da sjansen bydde seg som trainee akvakulturlærer kunne jeg ikke si nei. Det er en stor mulighet å få prøve seg som lærer, sier Ingeborg.
-Jeg har lyst å formidle hva havbruk er og betyr. Ikke bare for Norge, men for verden. Vi krever mye av naturen og av folkene i næringen, derfor ønsker jeg å skape engasjement for næringen hos elevene, sier hun videre.
Ingeborg Myrind Bekkavik er trainee som akvakulturlærer ved Nord-Troms vg. skole på Skjervøy, og hun trives med undervisning.
Omstilling
Hun underviser i programfagene på VG2 akvakultur, og har en gruppe på elleve elever. Det trives hun godt med. Ifølge Ingeborg var det en omstilling fra selv å være student til å skulle formidle for andre, men hun tror hun har noe å komme med som er nytt og annerledes.
-Du må hele tiden gjøre refleksjoner over det du skal formidle og hvordan du skal få elevene til å forstå fagstoffet. Det er ikke lenge siden jeg selv var der elevene er, og det kan være en fordel. Jeg tror også elevene synes det er kult å ha en ung lærer, og som har klare meninger om de temaet vi snakker om, sier hun.
Inspirasjon
Ingeborg kommer fra Skaun kommune i Trøndelag. En kommune med drøyt 8000 innbyggere og hvor landbruket står sterkt. Men tilhørighet med den nordlige landsdelen fikk hun fort.
-Da jeg landet med bagasjen i Tromsø for tre år siden følte jeg meg hjemme med en gang. Fiskeri og havbruk er et karrierevalg, og man må ta vare på mulighetene når man får. Selv om det betyr at man må flytte på seg. Næringen og skolen ønsker dessuten at flere jenter søker seg til naturbruk og akvakultur. Jeg håper derfor å kunne være en inspirasjon for andre jenter til å velge en yrkesvei innen havbruk, sier hun.
Må være frempå
-Det var Ingeborg som tipset meg om trainee-ordningen i Nord-Troms, og jeg så på det som en mulighet jeg ikke ville få andre steder. Dette var noe jeg hadde lyst til, så jeg hadde kun søkt på traineestillingene, sier Sigrun P. Eriksen.
Hun har arbeidssted på Arnøya, som ligger en kort fergetur nord for Skjervøy, og jobber mye med statistikk og tall, planlegger produksjonssyklus, produksjonsmål og resultater og driver med prosjektarbeid.
-Det er spennende å komme inn der ikke alt er fastsatt og definert hva du skal gjøre. Her er det en liten administrasjon og åpne forhold, og man må være frempå for å lære hele tiden., forteller hun videre.
Tett oppfølging
Bak traineeprogrammet står Arena Nord-Troms, som er et samarbeidsprosjekt mellom kommunene og næringslivet i Nord-Troms, som har som mål å trekke unge mennesker til regionen. Programmet hadde oppstart i år, og det var utlyst fem ulike traineestillinger med ett års varighet. Det kom inn 45 søknader til de fem stillingene, og det var lagt opp til vanlig søkeprosess med intervjurunder av aktuelle kandidater. I løpet av året får traineene tett oppfølging med fagsamlinger, bedriftsbesøk, konferanser og sosiale samlinger.
Muligheter
De er begge klar på at ordningen er en god mulighet for nyutdannede til å komme seg inn på arbeidsmarkedet. At de får noen gode økonomiske fordeler, både lavere skatt og avskriving på studiegjelden, ved å bo og jobbe i Nord-Troms, kommer godt med.
-Det er vanskelig å få jobb som nyutdannet og uten erfaring, og det er stor konkurranse på vanlige stillinger. Traineeordningen er en ekstremt god mulighet for å opparbeide seg erfaring, slik at man har mulighet for jobb videre, sier Sigrun. Begge er de åpen for å kunne fortsette etter dette året som trainee, dersom muligheten er til stede.
Fakta om Arena Nord-Troms:
Samarbeidsprosjekt mellom kommunene Skjervøy, Lyngen, Kvænangen, Nordreisa, Kåfjord og Storfjord. Har som mål å blant annet fremme samarbeid på tvers av kommuner og næringer i regionen og sette dagsorden for utvikling i regionen og bygge Nord-Troms som merkevare. Prosjektets prioriterte arbeidsområder er innen infrastruktur og utdanning.
-Jeg fikk veldige gode tilbakemeldinger da jeg var om bord, og er fornøyd med praksisperioden. Men det var mye fysisk arbeid, både i fabrikken og fryseriet. Det forteller Hallgeir Lydersen (17) fra Sortland. Sist vinter var han utplassert om bord på Nergård-tråleren F/T J. Bergvoll i fire uker.
Lærevillig
-Det gjelder å være frempå, spørre og være lærevillig om man skal ha et godt læreutbytte. Da er man best mulig forberedt når man skal ut som lærling, sier Hallgeir. Han har avsluttet skoleåret ved Sortland vg. skole avdeling Kleiva, hvor han har gått VG1 naturbruk. Denne høsten fortsetter han utdanningen på VG2 fiske og fangst, og har planen klar om læretid på tråler. Men hadde han sommerjobb, som halvlotting, om bord på F/T Kågtind 2, i samme rederi. Han forteller at praksisen i vinter gjorde at han bestemte seg for veien videre.
-Jeg har truffet blink med utdanningen og praksisen, og har bestemt meg for å satse på tråler. Jeg liker turnusordningen. Man vet hva man skal gjøre om bord og det er fullt kjør hele tiden med fiske, fortsetter Hallgeir. Han har også vært i praksis om bord på kystnotbåt, men som han selv sier:
-Det var en flott båt og hektisk når vi var i fiske, men mye seilas langs leia.
Kystskipperkurs
At han skulle velge et yrke til sjøs var ikke helt opplagt. Han voks opp med et oppdrettsanlegg i nærheten, men en jobb på anlegg falt ikke i smak hos Hallgeir. Han har også en onkel som er skipper. Likevel hadde han en annen, ikke sjørelatert, yrkesvei i tankene.
-Jeg liker å være aktiv og finne nye ting å holde på med, og vurdert å søke på elektro. Men en måned før søknadsfristen gikk ut bestemte jeg meg for å søke på naturbruk på Kleiva, for å kunne jobbe på fiskebåt. Han synes utdanningen og opplegget på første året på skolen var veldig positivt og passet han godt.
Mye fysisk arbeid når blokkene av fisk skal fryses inn. PRIVAT FOTO.
-Skolen legger opp slik at man kan velge fordypning allerede på første året, og man har frihet til selv å velge hvor man vil i praksis. Det er veldig bra, forteller han. Han ser allerede frem mot neste skoleår på fiske og fangst, som er lagt til Myre i Øksnes.
-Skolen legger opp til at vi får ta de kursene vi trenger og dekker kostnadene. Da satser jeg på å ta kystskipper-kursene i løpet av VG2.
Gode søkertall
Aldri før har det vært flere søkere til VG1 naturbruk og VG2 fiske og fangst i Vesterålen som i år. Det bekrefter avdelingslederen i naturbruk ved Sortland vgs. Skole, avdeling Kleiva, Caroline Jensen. Antall søkere til skolen på Kleiva i Vesterålen har de siste årene vært jevnt økende. I år er det hele 48 søkere til VG1 naturbruk.
-Det betyr at vi kan starte med tre klasser til høsten, sier hun. Også til VG2-tilbudene fiske og fangst og akvakultur er det gode søkertall. Vi har 22 søkere til 12 elevplasser på fiske og fangst, noe som er veldig bra. Vi har derfor bedt om å få ta inn halvannen klasse, slik at alle får plass. Og på akvakultur er det 14 søkere til 15 plasser, samt seks søkere uten ungdomsrett, forteller Jensen.
Interesserebasert
Fiske og fangst er et relativt nytt VG2- skoletilbud i Vesterålen, og skolestedet for klassen ligger naturlig plassert i en av landets største fi skerihavner, Myre i Øksnes.
-Fiskerinæringen er en stor næring i Vesterålen, og en næring i stadig vekst. Vi har Myre, som Norges største ferskfiskhavn og med store landinger gjennom hele året, og vi har en stor fiskefl åte knyttet til regionen. Etterspørselen etter lærlinger er økende fra både lokale redere og havfiskefl åten, legger hun til. Skolen velger også å fortsette med fordypningsmodellen allerede på første året, der elevene velger fagfordypning innen enten landbruk, akvakultur eller fiske og fangst.
Hallgeir var svært godt fornøyd med praksisen om bord på tråleren J. Bergvoll i vinter. PRIVAT FOTO.
-Modellen med et interessebasert første år på naturbruk har vært en suksess for oss. Elevene får fordype seg i hva som interesserer dem fra første skoledag. Det gjør dem mer motivert, og vi opplever mindre fravær og frafall, forteller hun.
Nødvendig input
De har blant annet hatt fokus på ulike fangstmetoder, navigasjon og båtførerprøve, som skal gi et godt grunnlag om faget og båtvett når de skal videre. I løpet av skoleåret har elevene også tatt sikkerhetskurs, som påkreves i jobb på fiskebåt. En viktig del av opplæringen har vært praksisperiodene ute i lærebedrifter og fi skebåter, noe hun mener er nødvendig for at elevene skal få relevant kunnskap.
-Lærebedriftene er fl inke til å inkludere elevene i alle typer relevante oppgaver om bord, og ser nytten i å gi elevene nødvendig faglig input for veien videre. Fiskerne og rederne overfører gode holdninger og gir elevene identiteten som ligger til yrket. Ni av ti av elevene som har spesialisert seg innen fiske og fangst, i løpet av første skoleår, har søkt seg videre til VG2 fiske og fangst ifølge Jensen.
Inn til kai for å losse fisken og bunkre varer . PRIVAT FOTO.
Bidrar til rekruttering
Et av prosjektene årets elever har holdt på med er å bygge sin egen fiskehjell, ved sjøen nedenfor skolen. De har planlagt hjellen og bygd opp fundamentet, og med et mål om å henge fisk til tørking.
-Tanken var å foredle og henge fisk på hjellen, for å produsere tørrfi sk. Men korona-situasjonen gjorde det slik at vi måtte legge det på is i år, sier hun.
Elevene har også fått reist rundt på ungdomsskoler i regionen, for å rekruttere nye søkere til skolen på Kleiva.
-Vi har tatt med lokale ungdommer når vi har reist rundt for å rekruttere søkere til skolen. Det er viktig at de ser noen kjente fjes. Da er det lettere å nå frem. Ungdom i dag er mer bevisst på å velge det de vil, og ikke hva vennene velger, avslutter Jensen.
