Fleksibel utdanning innan fiskeoppdrett

Vi er på RAS-laboratoriet på Marineholmen i Bergen, der ein flokk unge studentar frå Fagskulen Vestland akkurat er i gang med å gjere forsøk i vasskjemi. Dei deltek på ei ny studieretning som er skreddarsydd for oppdrettsnæringa, og som tek imot studentar frå heile landet i det samlingsbaserte opplegget. Studiet heiter Vannkjemi, mikrobiologi og fiskehelse innan akvakultur. Studieplassar vert tildelte enten med bakgrunn i fagbrev frå vidaregåande, eller oppnådd realkompetanse. Det noverande kullet har 19 studentar, mellom anna frå Trondheim og Nordland, Hardanger og Austevoll.

Anbefaler utdanninga

– Det er viktig å forstå kva vi eigentleg gjer i jobben vår i oppdrettsanlegga. I dag får vi lære korleis vi tek vassprøver, undersøkjer pH og salinitet, seier to av studentane, Ragnhild Iversen og Kristin Sandvik. Dei har nett målt oksygenmetting og bakterievekst i vatnet i to ulike tankar der fisken har litt ulikt miljø.

Begge er driftsteknikarar i kvart sitt RAS-anlegg. – Vi vil anbefale denne utdanninga til andre som arbeider i oppdrettsbransjen, er dei samde om. – Det er viktig med god kompetanse i ein slik jobb. Vi treng å forstå korleis alt heng i hop, og korleis faktorane påverkar kvarandre.

Praktisk kontroll: Studentane liker den praktiske delen av studiet.

Meir miljøvenleg verdikjede, og betre fiskehelse

RAS står for «Recirculating Aquaculture Systems”. RAS-lab på Marineholmen er ikkje berre ein undervisningsstad. Labo-ratoriet utfører forsking og innovasjon for firma over heile verda som vil satse på dette. Det er ei viktig inntektskjelde: I 2021 omsette RAS-lab for 10,5 millionar kroner. Ikkje verst for ei verksemd som berre er to år gamal.

– Vi bidreg med utviklinga frå idé til firma, og ser på heilskapen i produksjonen – frå fisken sin oppvekst til bruk av avfallet etter dei, seier Mark Powell. – Med eit godt nok sluttprodukt kan også gjødsla nyttast i planteproduksjon. Dette gjev ei meir miljøvenleg verdikjede, og betre fiskehelse.

Kan jobbe ved sida av studiet

Stadig fleire settefiskanlegg vert no bygd om til RAS-teknologi, fortel Geir Johannessen i Fagskulen Vestland. Han rettleiar studentane både i praktisk og teoretisk arbeid. Det er ein god miks av gutar og jenter inne på forskingslaboratoriet, der vassprøver vert analyserte og studerte under mikroskop.

– Vi kan jobbe ved sida av studiet, og få setje teoriane ut i praksis. Ein ting er å lese om det, men noko anna er å få sjå det sjølv i mikroskopet og i målingane vi gjer, seier Fanny Kindsbekken frå Tingvoll. Ho er no tilsett i Aquagen, og planlegg å jobbe vidare med fiskeoppdrett. – Det er flott at studiet er så fleksibelt, poengterer ho.

Analyserer: Studentane ser nærare på vassprøver ved hjelp av mikroskop hos Marineholmen RAS-lab.

Digitale og fysiske samlingar

Fleire av studentane dreg fram at studiet er så godt tilrettelagt. Førelesingane vert tekne opp, og du kan dermed følgje dei i ditt eige tempo dersom onsdag klokka sju ikkje passar for deg. Og ikkje minst får du delta på samlingar som dette, og møte andre studentar som held på med det same som deg.

Eit berekraftig fiskeoppdrett er viktig i framtida, av mange grunnar. – Når politikarar snakkar om vekst i oppdrettsnæringa, har dei ikkje nok fokus på utfordringane, meiner Johannessen. – Vi må finne løysingar på problem med sjukdom på fisken, rømming frå merdane og utfordringane med å skaffe rett fiskefór. RAS-teknologien kan bidra til dette.

Campus BLÅ – et helhetlig kompetansesenter på alle utdanningsnivåer

Det hele startet med videregående skole for fire år siden. Siden har Campus BLÅ på Toft utviklet seg til et helhetlig kompetansesenter med kurssenter, fagskole og konferanser.

Videregående skole

Campus BLÅ Videregående skole er nå inne i sitt fjerde driftsår uten elevfrafall, som er oppsiktsvekkende i både regional og nasjonal målestokk.

– Vi har fantastiske søkertall, med hele 74 søkere til årets opptak ved vg1 Naturbruk. Spesielt gledelig er det at andelen jenter som søker er økende, sier Stig Selvåg, rektor ved Campus BLÅ vgS.

Skolen tilbyr vg1 Naturbruk, vg2 Fiske og fangst, vg2 Akvakultur og vg3 Studieforberedende naturbruk. Elevene får også mulighet til å ta realfag som kvalifiserer til videre utdanning, som sivilingeniør- eller veterinærstudier etter vg3.

– En av våre styrker er at vi har umiddelbar tilgang til praksislokaliteter. Hos oss kan elevene gå tørrskodde ned til merdene. I tillegg har vi undervisningskonsesjon for oppdrett av laks på Varholmen og Lismåsøy som drives av Sinkaberg Hansen, noe som gir elevene god opplæring ute på storskala-anlegg, sier Selvåg.

I tillegg får elevene bruke katamaranen «Campus BLÅ» som klasserom. Båten er Norges eneste opplæringsfartøy med elektrisk drivlinje.

– Det er fantastisk å kunne tilby våre elever opplæring på et fremtidsrettet og bærekraftig fartøy, sier Selvåg.

Ved første øyekast ser «Campus BLÅ» ut som andre tilsvarende båter. Innvendig er det derimot gjort flere endringer form å tilpasse båten til undervisning. Den er blant annet utstyrt med skjermer, som gjør det mulig å undervise en halv klasse inne i styrhuset.

– «Campus BLÅ» blir også brukt ved dekksoffiserutdanningen for Vg2-elevene. Ved utstedt sertifikat kan de føre båter på 24 meter og 500 bruttotonn. At de daglig kan få opplæring på et lavutslippsfartøy bidrar til å gjøre elevene godt rustet for yrkeslivet etter endt skolegang, sier lektor og marinbiolog Jørgen Strømsholm.

Øving flyteplagg. Foto: Campus BLÅ

En veldig spennende næring

Ønsket om en annerledes og variert skolehverdag bidro til at Nora-Kristine Olsen søkte seg til Campus BLÅ vgs.

Allerede andre skoledag reiste klassen til Trondheim for å delta på AquaNOR, som ga både faglig og sosialt påfyll.

– Året har vært lærerikt og veldig variert. Vi har også engasjerte lærere, som er opptatt av å bli kjent med oss elever og hjelper oss når vi trenger det, forteller vg1-eleven Nora-Kristine.

Jostein Løbeck Solrud ble fristet til å søke på Campus BLÅ vgs etter han fikk prøve seg på oppdrettsanlegg gjennom arbeidslivsfag på ungdomsskolen.

– Oppdrettsnæringen er en veldig spennende næring, som er i stor utvikling. Jeg hadde også hørt mye bra om skolen, som motiverte meg til å søke, sier vg2-eleven Jostein, som forteller om et lærerikt og morsomt skoleår.

Øving på brannfelt. Foto: Campus BLÅ

Campus BLÅ Fagskole

Campus BLÅ har også etablert en fagskole som tilbyr utdanningene Driftsleder havbruk (60 studiepoeng), Driftstekniker havbruk (30 studiepoeng), og modulkurset Driftsplanlegging, økonomi og ledelse (10 studiepoeng). Fagskolestudiene er høyere yrkesrettet utdanning, som skal forberede studentene til arbeid på sjøbaserte oppdrettsanlegg.

Campus BLÅ Fagskole tilbyr elevene relevant utdanning i tråd med nye krav, ny kunnskap og teknologi innen havbruksnæringen. Utdanningen er tilpasset studenter som er i arbeidsturnus. Store deler av undervisningen kan følges over nett, noe som gjør utdanningen fleksibel og tilgjengelig.

Jakt i høstvær: Foto: Campus BLÅ

Campus BLÅ Kurssenter

Campus BLÅ Kurssenter har sertifisering for å drive sertifisert sikkerhetsopplæring og STCW-godkjenning for å drive maritim opplæring. Dette er godkjenninger som posisjonerer oss for å kunne tilby relevante kurs for den voksende blå næringen. Daglig leder Alexander Halsen sier det slik: – Vi har klare ambisjoner om å vokse og har allerede etabler avdeling Brekstad i Flatanger. Nå arbeider vi med å etablere oss flere steder og har i tillegg en spennende digital satsning.

– Vi har klare ambisjoner om å vokse, og har allerede etablert avdeling på Brekstad i Flatanger. Nå arbeider vi med å etablere oss flere steder, og har i tillegg en spennende digital satsing.

Lusetelling. Foto: Campus BLÅ

Borte bra, men hjemme best

Å være litt hardhuda er nok en viktig egenskap som fisker. Dette innrømmer Stig-Jarle Ervik. Han har ledet rederiet Fjellmøy AS siden 1998 og kjenner verdien av raske og tydelige beskjeder. Under visse omstendigheter er det vanskelig å ta hensyn til sarte sjeler og det kan ikke gjøres forskjell. Heller ikke sønnen Rune går fri.

For utenforstående kan en slik tone virke hard og lite human. Er det virkelig nødvendig å være så hard? – Ja, mener Stig-Jarle. – Jobb er jobb og mye står på spill. Vi må ta hensyn til sikkerhet og økonomi. Beskjeder må gis rett fram og det er ikke rom for å være hårsår, på feil tonefall og annet når det står på som verst. Likevel sitter vi ofte å «prater skitt», forteller historier og har det kjekt i lag på fritiden om bord. Slik er livet på båt, her pakkes ikke ting inn. Klare tydelige beskjeder har ikke noe med at en ikke liker en person, dette at alt skal pakkes inn så ungdommen snart ikke skjønner hva du mener er jeg ikke tilhenger av.

Fiske i ferien

Stig-Jarle mener at han ikke gjør større forskjell på sin egen sønn og resten av mannskapet, likevel er det fremdeles, etter flere år som kolleger, et særdeles godt forhold mellom far og sønn. – Vi skiller godt mellom jobb og fritid, forsikrer han: – Vi er begge to sterke personligheter, men er like gode venner hjemme, som vi er profesjonelle ombord.

Hva som ligger bak det gode samarbeidet, kan være både arv, miljø og det å være ærlige. Et ord er et ord. Ikke minst må man ha gjensidig respekt for hverandre. Så lenge teamet fungerer godt, er årsaken mindre viktig.

Men sønnens interesse for fiske, den så Stig-Jarle allerede da Rune var 14 år. – Jeg skulle ut på fiske da Rune hadde vinterferie. Rune ville være med, men jeg skulle være ute i to uker og ferien varte bare i en. Det skulle heldigvis vise seg at rektoren ved Stadlandet skole forstod verdien av næringen, og da Rune spurte om han kunne få fri for å være med på jobb, da svarte han beint ut: – Ja, skal det bli folk av elevene, da må de ut på havet!

I hardt vær: Fjellmøy har flere ganger vært ute en vinternatt, men tåler det meste. Foto: Privat

Fra byråkrati til egen sjef

Rune har stort sett ikke vært opptatt av annet enn båt og hav. Allerede som tenåring var Rune med på seifiske på Haltenbanken.

Faren skildrer det slik: – Han og gikk og tråkket i lag med meg på alle verkstedopphold og leveringer.

I ferier i hele oppveksten var Rune fast inventar på vår snurrevad båt «Havbris». Etter ungdomsskolen gikk han TIP og Matrosfag i Måløy etterfulgt av to års læretid om bord i Fjellmøy. Etter dette gikk turen til Bergen for nautisk fordypning i nye to år. Etter endt skolegang valgte han å starte offshore. Han var der på flere båter og var mellom annet med å ta ut nybygg.

– Riiing! Etter to og et halvt år fikk far Stig- Jarle en telefon. Det var sønnen som ønsket seg hjem. – På denne tiden hadde jeg to faste og gode styrmenn, forteller Stig-Jarle, men så skjedde det noe underlig, den ene ville troppe av, dette samtidig om Rune ymtet om at han kunne tenke seg den plassen. Stig-Jarle minnes det slik: Faktisk endte det opp med at denne styrmannen nå er i Runes tidligere stilling, mens vi har fått Rune hit.

Nær og effektiv

Hvis Rune skal forklare behovet for å komme tilbake til farens fiskebåt, da løfter han fram verdier som variasjon og utfordringer. – Jeg lærte mye nyttig som jeg har tatt med meg videre da jeg var kadett off shore og hadde et flott år der. Men livet offshore videre når jeg trådte til som styrmann opplevde jeg som firkanta og byråkratisk, forklarer han. Det ble ensformig og kjedelig med så høye krav om dokumentasjon. Nå er vi nok dessverre kommet dit i denne næringa også, men vi er en mye mindre organisasjon som rederi, ergo mer effektivt. Men det skal ikke legges skjul på at å ha administrasjonen på et rederi og fartøy i dag på så få hender er mye arbeid.

Også i Fjellmøy må det meste i dag logges og dokumenteres. Forskjellen er at det her bare er to i administrasjonen. Det gir kort distanse mellom den avgjørende instans til den utførende kraft. – Rune og jeg diskuterer gjerne problemsstillinger ved driften innbyrdes og ved behov, sier Stig- Jarle, – Vi har våre helt klare ansvarsfelt.

Fin fangst: Rune Ervik har vært med på Fjellmøy siden han var ung gutt. Han foretrekker fiske framfor off shore. Foto: Privat

Far, sønn og datter

I dag er Rune inne i eierskapet. Når pappa Stig-Jarle er skipper, da er sønnen styrmann og når sønnen er skipper, da er far på fri.

Fisker de med garn er de ute i tre uker. Fisker de med line, er de ute i fem-seks uker. Hjemme har Rune en liten datter på et år, men foreløpig synes han at livet som far og fisker lar seg kombinere, for som han sier: – Når jeg først er hjemme, da er jeg på plass for henne!

Også her har pappa Stig-Jarle gode råd: – Hvis du skal få respekt hjemme for den jobben du gjør på en fiskebåt, da inviter du, partneren din med ut på havet! Først da vil han eller hun forstå alvoret og arbeidsmengden.

I så måte ligger alt til rette for at far og sønn i familien Ervik kan forstå hverandre. For begge er det Fjellmøy A/S som gjelder og selv om Rune hadde mange muligheter der ute, er det alltid en regel som trumfer: Borte bra, men hjemme best.

Stig-Jarle Ervik om det å ta imot lærlinger:

Noen kan bli fullbefaren etter få uker/ måneder Andre bruker halvannet år. Andre igjen kan man lure på hva de gjør på havet i det store og hele.

– Den siste gruppen har jeg ikke hatt mange av. En periode var jeg så fornøyd med mannskapet at det verken var behov eller kapasitet til å ta imot flere lærlinger. Slik var det i fem år. Men jeg synset de unge var mer voksne etter alderen før.

En del av familien: Fjellmøy er en del av familien Ervik og drives av far og sønn. Foto: Privat

Tips til fiskere for å ta vare på familiefreden:

– Ta partneren med på en kort tur om det er mulig, få de i det minste om bord på en omvisning. Jeg har hatt folk ansatt i mange år uten at fruen har vært om bord og det synes jeg er litt rart. Vi er jo «en stor familie sammen», der alle kjenner alle godt. Det er styrken og det gode samholdet som er mye av grunnlaget for et godt mannskap.

Framtiden er blå!

For å møte behovet sektoren har for kunnskap og arbeidskraft, tilbyr Fakultet for biovitenskap og akvakultur (FBA) ved Nord universitet studietilbud både på bachelor-, master- og PhD-nivå innenfor marine fag. I tillegg gis etter- og videreutdanningstilbud for ansatte i havbrukssektoren.

Fakultet for biovitenskap og akvakultur holder til i moderne fasiliteter ved Nord universitet i Bodø. Fakultetet har også en egen forskningsstasjon i Mørkvedbukta. I takt med utviklingen innenfor havbruksnæringen har interessen for våre studietilbud økt kraftig. Den sterke veksten har ført til behov for mer plass, og et nytt avansert undervisnings– og forskningsbygg er under oppføring.

«Blått bygg» vil stå innflytningsklart sommeren 2024, og vil ha en rekke moderne fasiliteter for å kunne tilby forskning, utvikling og utdanning av høy kvalitet innenfor marin økologi, biologi, genomikk og akvakultur.

Havforskningsinstituttet og Nord universitet får også et nytt kystforskningsfartøy i 2023, «Prinsesse Ingrid Alexandra», som vil gi oss nye spennende muligheter til å drive undervisning og forskning.

Nord universitet Campus Bodø. Foto: privat

Bachelorutdanning

Har du lyst å bli en del av denne spennende næringen?

Da har vi et bachelorprogram for deg i Havbruksdrift og ledelse.

Dette er det ideelle programmet for deg som er interessert i å jobbe i Norge eller innenfor den internasjonale sjømatindustrien, med et fokus på bærekraftig matproduksjon.

Med mange interdisiplinære fagmuligheter, som ledelse, biologi, økonomi, vannkjemi, fiskevelferd og praksisopphold i næringen, vil du ha bred kunnskap og ferdigheter innen akvakultursektoren.

Denne utdanningen vil forberede deg på ulike oppgaver og problemstillinger innenfor akvakulturnæringen og leverandørindustrien, men også for oppgaver innenfor offentlig forvaltning.

Dette bachelorprogrammet vil også gi deg muligheten til å søke på master innen biovitenskap og nordisk master ved Nord universitet.

Masterutdanningl: Jim avbildet på sin masteravslutning. Foto: Jim Simonsen Jenssen

Masterutdanning

Våre to masterprogram i biovitenskap (MABIO) og i bærekraftig produksjon og utnyttelse av marine bioressurser (MARBIO) vil bidra til å utvikle dine kunnskaper, med fokus på ulike retninger innen akvakultur.

MABIO tilbyr spesialisering i akvakultur. Denne spesialiseringen lar deg fordype deg i temaer innenfor akvakulturernæringen, som fiskefysiologi, fiskehelse og velferd. Dette studiet vil gi deg yttrligere kunnskap innenfor ditt valgte spesialiseringsområde, slik at du du kan bidra til å skape bærekraftige løsninger for fremtiden.

MARBIO inkluderer fagområder som biologi/ naturvitenskap, samfunnsvitenskap og metode. Avhengig av masteroppgave og valgfag vil du få kompetanse innen marine fiskearter, skalldyr, algebiologi, havforskning, sivilrett, statsvitenskap, næringsliv og økonomi.

Fullført masterutdanning gir deg mulighet til å søke-opptak til en PhD i akvatisk biovitenskap ved Nord universitet.

Fiskemat: Med en bachelor i havbruk og ledelse kan du være med å skape et samfunn som vektlegger en bærekraftig matproduksjon. Foto: Svein-Arnt Eriksen.

Ung inspektør

Jim Simonsen Jenssen har ordet: – Mitt navn er Jim Simonsen Jenssen. Jeg jobber i dag som rådgiver hos Akvaplanniva, hvor jeg er Akvakulturinspektør. Det vil si at jeg gjør miljøundersøkelser, i tillegg til strømmåling, havbunnskartlegging, prøveinnsamling, analyser og rapportering.

For å kunne få min drømmejobb startet jeg med en bachelor i havbruksdrift og ledelse. Jeg skrev min bacheloroppgave om vaksinering av fiskearten rognkjeks. Interessen for fagfeltet motiverte meg til å ta nordisk master i bærekraftig produksjon og utnyttelse av marinebioressurser (MARBIO), for å få mer dybdekunnskap innenfor dette feltet. Valget falt på Nord universitet fordi Nord har et godt fagmiljø og en god geografisk plassering for å studere akvakultur.

Kompetansen jeg fikk gjennom studiene har kommet godt til nytte når det gjelder å løse utfordringer i oppdrettsnæringen, gjennomføringer av undersøkelser og planlegging av driften. Dette har styrket min rolle som rådgiver for ulike oppdrettsselskap.

Helt på nett – verdien av å stå sammen

Ingen lykkes alene. Dette sier Kirsti Kalseth Sjøhaug. Ved siden av jobben som hodejeger i bedriften Headvisor i Trondheim, leder hun også Havfruenettverket. Målet med nettverket er en raus kunnskapsdeling, knytte kontakter samt det å dra nytte av hverandres erfaringer. Hvert år, under fiskeri- og havbruksmessa Nor-Fishing/ Aqua Nor, arrangeres et Havfruetreff på Pirsenteret i Trondheim. Ut over dette holder de i underkant av 400 havfruene kontakten via en lukket facebookgruppe, enn så lenge.

En eller annen tilknytning til havnæringen er det eneste kriteriet for å være med i nettverket. Der man tidligere bare inviterte inn kvinner, er det i dag også rom for et større mangfold.

Kirsti Kalseth Sjøhaug er ikke i tvil:

– For å bestå må vi hele tiden utvikle oss, vår visjon er å skape et samhold basert på mangfold.

Made in China

Havfruenettverkets historie strekker seg helt tilbake til 2001 og ble dannet av Marit Fordal Døvre. På den tiden arbeidet også hun som hodejeger. Særlig bidro hun til rekruttering til stillinger i fiskeri- og havbruksnæringen. På en fagtur til Kina, arrangert av Fiskerinæringa og Innovasjon Norge, bestemte de kvinnelige deltakerne seg for å møtes på ny. Etter kun få måneder hilste de på hverandre igjen, men denne gangenunder konferansen Aqua-Nord i Trondheim. Nå ble Havfruenettverket etablert.

Kirsti Kalseth Sjøhaug kom inn i nettverket i 2012 og overtok lederrollen i 2014, da grunnleggeren gikk bort så altfor tidlig. Nettverket vokser gradvis og en engasjert arbeidsgruppe har nå store ambisjoner for videre utvikling av nettverket. Innovasjonsselskapet Blått kompetansesenter er blant annet en viktig samarbeidspartner.

Rått parti: I en aviskronikk pekte Susanne Mortensen på den faktiske kjønnsdiskrimineringen som ofte foregår i denne bransjen. Foto: Privat

Stor fangst

– I dag, over 20 år etter nettverkets oppstart, anser Kirsti det som en viktig rolle å ta vare på deltakerne sine. Havfruenettverket skal hele tiden være en arena for diskusjoner og spørsmål innen næringen, men bransjen er stadig under utvikling og her er det viktig å følge med.

– Jeg er veldig opptatt av tradisjoner, innrømmer Kirsti, – men for at nettverket skal bestå og fange opp de behov som bransjen møter, må vi også være åpne for endring og fornyelse.

Relevante gjennomgående spørsmål innen nettverket er derfor: Hvem er vi til for? Hvordan skal vi løfte hverandre? Hvordan sikre mangfold?

Prisverdig

I tillegg til diskusjoner som går på nettverkets identitet og utvikling, oppfordres også deltakerne til å følge med på hverandres ideer, satsninger og tiltak. På grunnlag av dette er de med å nominere en pris til en deltaker som har utmerket seg spesielt. Hvert år deles ut prisen for «Årets Havfrue». I tråd med visjonen om også å inkludere andre, har to nye priser fulgt på. I 2021 var det 20 års jubileum og da ble også prisen for «Årets Havmann» delt ut, samt prisen for «Årets Havbedrift».

Utdelingen vil finne sted hvert år og er en utmerkelse som kan basere seg på prisverdig innsats, innovasjon og nytekning og en ny og banebrytende håndtering av utfordringer, som eksempelvis rekruttering av kvinner i ledende stillinger, bærekraftige løsninger, banebrytende uttalelser, utradisjonelle veivalg samt inkludering og mangfold.

Kronikk med blest

Susanne Mortensen, fra Jøvik i Troms, ble «Årets Havfrue» i 2022 og fikk prisen for sin uredde stemme. Mortensen bor nå i Tromsø og er selv fisker, og skapte store bølger da hun i NRK fikk publisert en kronikk med tittelen «feil kjønn ombord». Mange mener at det er likestilling i dagens Norge, men i teksten satte Mortensen fingeren på en annen virkelighet og pekte på hvor krevende det kan være for nye, unge og særlig kvinner å komme inn i yrket som fisker. Som et resultat av kronikken har flere, inkludert Fiskarlaget, valgt å ta tak i problemstillingene, ryddet opp og forbedre forholdene. Et av tiltakene er et kursprogram med mål om å hindre seksuell trakassering i fiskerinæringen. Et annet tiltak er Mortensens egen organisasjon ved navn «Hun fisker». Organisasjonen har som mål om å ivareta kvinners rettigheter til sjøs.

Mangfold: Nye verdier må stadig flettes inn i Havfruenettverket. Leder Kirsti Kalseth Sjøhaug vurderer hele tiden om eksempelvis nettverket skal åpne opp for også å inkludere menn. Foto: Privat

Over fjord og land

– Havfruer som Susanne viser at det nytter å heve stemmen og gi klar melding. En spennende næring i vekst trenger engasjert arbeidskraft uavhengig av kjønn. Uredde ambassadører som hever flagget for mangfold og likestilling må heies frem.

Susanne er også et eksempel på at vi i Havfruenettverket er tilstede i hele Norge og favner både den tradisjonelle fiskenæringen, de som står på merdkanten, forsker på restråstoff eller engasjerer seg i teknologiutvikling, jobber med forvaltning eller er politisk engasjert.

I så måte er havfruenettverket både vidstrakt og finmasket. Kirsti Kalseth Sjøhaug poengterer viktigheten av å delta i nettverk, dele kunnskap og vær raus med hverandre

– Vi er en arena for uformelle samtaler hvor havfruene kan drøfte problemstillinger og løsninger med andre kvinner de kanskje ikke møter til daglig, presiserer Kirsti Kalseth Sjøhaug. En god ting kan heller ikke gjentas for ofte og nettverkets leder velger å avslutte slik hun startet: – Ingen lykkes alene.

Les Susanne Mortensens kronikk HER https://www.nrk.no/ytring/feil-kjonn-om-bord-1.15643159?fbclid= IwAR1yIPeUAvREGKPWJ8u49yUYkGjn8TM4L-b5InriMHnuJStZ7WwX0vBMtB8

Dette er Havfruenettverket

Etablert i 2001. Startet med erkjennelsen av at kvinner i fiskeri- og havbruksnæringa var i mindretall og mange opplevde at de satt veldig alene på sine arbeidsplasser og spredt geografisk. De søkte da sammen og så behov for et fellesskap og Havfruenettverket ble etablert. Siden den gang har nettverket samlet på havfruer og det gjør fortsatt.

Nettverket har i underkant av 400 medlemmer/eller havfruer, – alle med et ønske å ta del i et profesjonelt nettverk hvor det deles kunnskap, utveksles erfaringer, spørre seg til råds og inspirere hverandre. Det skal være kort vei å ta kontakt med andre i nettverket. Det gjennomføres et årlig arrangement – et Havfruetreff under Aqua Nor og Nor- Fishing i Trondheim.

Hvert år utdeles det tre priser under Havfruetreffet: Årets Havfrue, Årets Havmann og Årets Havbedrift.

Kriterier for Havfruenettverkets priser

Personen eller bedriften skal, i løpet av det siste året, ha utmerket seg spesielt innenfor havnæringen. Det er de øvrige medlemmene i nettverket som står for nominasjonen. Innsats på alle nivå og i alle deler av bransjen teller. Egenskaper og tiltak som spesielt kan bli lagt merke til er:

Innovasjon, nytekning, rekruttering, problemløsninger, bærekraftige satsninger, banebrytende uttalelser, utradisjonelle veivalg og inkludering, mangfold og likestilling.

Velkommen til Fagskolen i Nord

Fagskolen har utdanninger på fem lokasjoner: Tromsø, Harstad, Nordkapp, Skjervøy og Kirkenes. Her tilbys et bredt utvalg av fagskoleutdanninger innen alt fra maritime fag, matematikk bygg og elkraft, til psykisk helsearbeid – omsorg og aktiv helse.

Fagskolen i Nord ønsker å gi sine studenter kompetanse som kan tas i bruk for å løse oppgaver i arbeidslivet uten ytterligere opplæringstiltak.

Maritime og marine fag ved Fagskolen i Nord:

Dekksoffiser på ledelsesnivå 120 studiepoeng

Drømmer du om å seile din egen sjø med store, høyteknologiske og avanserte skip? Da er du på rett spor. Gjennom dekksoffiserutdanningen kan nettopp du ta styringen.

Dekksoffiser er en 2-årig fagskoleutdanning for deg som har fullført og bestått videregående opplæring med fagbrev/svennebrev som matros eller fiske og fangst, eller som har relevant realkompetanse.

Verdenshavene er bare så vidt utforsket, og utnyttelse av havrommet er blant Norges viktigste satsingsområder i fremtiden. Derfor vil etterspørsel etter fagfolk med maritim kompetanse og erfaring fra sjøen være økende.

Dette studiet gir deg den teoretiske kompetansen til å løse dekksoffisersertifikat på ledelsesnivå. Og ikke minst – et hav av muligheter!

Riktig simulering. Foto: Johanne Salamonsen

Dekksoffiser på ledelsesnivå kan du ta enten ved studiested Nordkapp, eller studiested Tromsø.

Det er i hovedsak tre stillingsbetegnelser for dekksoffiserer; skipsfører, overstyrmann og ansvarshavende vaktoffiser, ofte kalt første- eller andrestyrmann.

  • Sjøkaptein/Skipsfører er den som har den øverste myndighet om bord.
  • Overstyrmann er den dekksoffiser som har rang nest etter skipsfører og overtar kommandoen på skipet dersom skipsfører blir ute av stand til å ivareta sine plikter.
  • Ansvarshavende vaktoffi ser på bro og dekk er den som har ansvar for brovakt eller laste-/lossevakten.

Andre yrkesmuligheter kan være: på rederi kontor, los, inspektør, lærer på maritime skoler, i sjøfartsdirektoratet, i klasseselskap, i administrasjonen på oljerigger m.m.

Maskinoffiser på ledelsesnivå 120 studiepoeng

Nye horisonter. Foto: Johanne Salamonsen

Ved vårmaskinoffiserutdanning har vi oppdatertsimulatorpark og engasjerete instruktører. Vi tilbyr en oppdatert og aktuell utdanning som tilfredstiller kravene til STCW.

Studielengde er to år og etter endt utdanning og kadettperiode har man kompetanse til å begynne på sin offiserkarriere som maskinist. Etter relevant fartstid som underordnet offiser har man teoretisk kompetanse til å søke Maskinoffisersertifikat kl. 1(M1). Maskinoffiseutdanningen er en utdanningsvei for deg som har grunnutdanning fra videregående skole, eller flere år praksis i relevante yrker. Fagskolen tilbyr deg faglig påfyll og spisser kompetansen din ytterligere innen alle relevante fagfelt som tilhører yrket. Maskinoffiser på ledelsesnivå tilbys ved studiested Tromsø.

Nytten av et nettverk

Karrieremagasinet du nå holder i handa er storesøsteren til bladet Gullkantet fremtid. I første rekke er magasinet rettet mot deg som er på vei inn i et lengre utdanningsløp innen havbruk. Du kjenner godt til garn, not og mere. Ikke bare omkretsen er viktig her, størrelsen på maskene er også avgjørende. Retorikken kan også overføres til vårt sosiale liv. Er vi flinke nok til å knytte kontakter, diskutere og dele ideer med andre?

Alf Reidar Sandstad jobbet med sin idé i 20 år. Han er gründeren bak bedriften Aquatraz og satser på semilukkede oppdrettsanlegg. Med en mer effektiv gjennomstrømning er målet å beskytte mot både rømninger og lakselus. Akkurat nå er det likevel andre farer som opptar næringen: Grunnskattetrekket. Bestemmelsen debatteres og ordet spyttes som om det var en gammel snus. Havbruksnæringen skattes jo uansett? Vil ikke staten ha vekst? Ifølge Havbruksstrategien har Norge som mål å femdoble produksjonen innen 2050. Samtidig er det et overordnet mål å redusere de negative miljøavtrykkene mest mulig slik at vi i tråd med FNs mat- og landbruksorganisasjon får et sunt og bærekraftig matsystem. For å få til dette kreves kompetanse, ferske ideer og skarpe hjerner med respekt for havet.

Dessverre har generasjoner før oss trodd at ikke bare himmelen, men også havet, var like stort som selve evigheten. Kastet vi noe ombord, da svelget havet det og skrotet forsvant.

Nå vet vi bedre.

Det er vårt ansvar å rette opp i forrige generasjoners uvitenhet. Det er bittert og urettferdig, men også bra. For hva er ikke mer tilfredsstillende enn å se bedring, se noe vokse, se at tiltakene hjelper? Men kan klare det alene?

– Nei, mener Kirsten Kalseth Sjøhau. Ved siden av jobben som hodejeger i bedriften Headvisor i Trondheim, leder hun Havfruenettverket og mener at ingen lykkes alene. Også innen havnæringen, og kanskje spesielt her, er et sosialt og aktivt nettverk helt essensielt.

Kristine Indiana Mikalsen ser til at det er et positivt læringsmiljø på skoleskipet Gann. Marte Abelsen retter søkelyset mot EUs regelverk og kobler dette opp mot det norske havbruket.

Nordlaks satser på et tett og kameratslig samarbeid med både elever, studenter og lærlinger.

Hvordan ser nettverket ditt ut? Hvor stort er det i utstrekning og hvor finmasket er det?

Er du sulten og ønsker større fangst?

Utdannelse er en ting, sommerjobber og erfaringer er vel så viktig. Appellen lyder: Bygg nettverk, gjør aktivt, pass på vedlikeholdet, rens opp når det er nødvendig. Ta vare på havet, vennskapet med andre og ikke minst deg selv!

Ser mange muligheter innen havbruk

Renats Rozensteins (Fosen), Linn Markussenog Ulrikke Vatn (begge fra Frøya) ser frem tilå være i praksis ved Vikan settefisk AS. De erelever på VG2 akvakultur ved Guri Kunna videregåendeskole, og har nettopp startet påsin tre uker lange praksisperiode.

Trenger folk

-Jeg tenker å ta fagbrev og bli røkter, fortellerRenats. Interessen for oppdrett fikk hanetter å ha vært utplassert hos Salmar i Foseni niende klasse, samtidig som han har en farsom jobber på matfi skanlegg.

Mens både Linn og Ulrikke tenker ta videre utdanning etter læretiden.

-Det er andre retninger innen oppdrett som virker spennende, så vi får se når vi er ferdig med skolen og læretiden. Næringen trenger flere folk og det finnes mange spennende jobber innen oppdrett. Man kan nesten jobbe hvor som helst, sier de.

Tett samarbeid

Fagleder ved skolen, Martin Sæther, fortellerat skolen samarbeider tett med havbruksnæringeni regionen for å skaffe praksisplassertil de rundt 40 elevene som tar akvakulturutdanning,i tillegg til praksisplasser til de somgår VG1 naturbruk.

-Skolen har ikke egne settefiskeller matfiskanlegg, men vi jobber tett opp mot oppdretts-og serviceselskapene for å kunne givåre elever den best mulige praksisen i løpetav utdanningen.

Fra kontrollrommet overvåker Anette alt fra klekking, fôring til pumper og rensing.

Daglige oppgaver

Settefiskanlegget ligger på Tuvneset påFrøya, om lag et kvarters kjøretur fra Sistranda.Her foregår hele prosessen fra rognensettes inn i klekkeriet til fisken er sjøklar omlag 10 måneder senere. Hele fire millionersmolt skal elevene daglig ha tilsyn med, ogskal gjennom praksisperioden få opplæring ide mange oppgavene som gjøres på et settefiskanlegg.

Rengjøring av gulv, kar og utstyr, fjernedød fisk, måle snittvekt, vaksinering, sortering,ta prøver av fisken og følge med påfòring og 02-nivå, er en del av de dagligeoppgavene ved anlegget som også eleveneskal være med på.

Ikke angret

Anette Bugten (28) tar oss med på en omvisningav settefi skanlegget, som stod klart inovember 2019. Hun startet hos Vikan settefisk i mars i år (2021), og har tidligere jobbetfor Lerøy Midt. Med en master i bioteknologifra NTNU kunne hun velge og vrake i jobberinnen havbruksnæringen. Valget falt på settefiskanlegget Vikan settefi sk på Frøya. Dermedforlot hun Trondheim og bosatte seg påFrøya, noe hun ikke har angret på.

-Jeg trives veldig godt her og har en spennendejobb som passer utdannelsen mingodt, forteller hun.

Alt er automatisert – pumper, fôring, rensesystem,og overvåkes fra kontrollrommetforklarer Anette. Men de kan gjøre endringerute i anlegget ved behov. Rensing og resirkuleringav vannet er en hel prosess. Ved hjelp av en bioreaktor med bakterier som renser vannet for avfall fra fisken, kan det benyttes på nytt igjen etterpå.

Renats Rozensteins (fv), Linn Markussen og Ulrikke Vatn har praksis ved Vikan settefisk AS på Frøya.

Bra skole

På Guri Kunna vgs møter vi elevene MalinNorheim (18), Emma Bogø (18) og Ola Granbo(17) som går VG2 akvakultur ved GuriKunna vgs. De har nettopp gjort seg ferdigmed sin første av to praksisperioder i løpetav VG2-året og er tilbake på skolen.

-Det er en veldig bra skole som har etgodt renommé, bra miljø, flotte fasiliteter,gode lærere og spennende fag. I tillegg fårvi en del kurs, som sikkerhetskurs (IMO50),for å kunne ha praksis på servicebåter, fortellerde.

Mange retninger

-Det er veldig mange retninger og muligheter innen havbruk å velge i. Enten man velger fagbrev og røkting og servicebåt eller høyere utdanning, sier de. Alle tre vurderer flere muligheter både for læretiden og jobbetterpå.

-Jeg har vært på matfiskanlegg i praksis,og har lyst å prøve settefisk. Det virker merinteressant for meg. Om det blir det jeg satserpå vet jeg ikke, men har lyst å jobbe somyrkesdykker etter hvert, sier Malin.

For Ola frister det å enten å gå videre påmatfiskanlegg eller servicebåt.

-Det er spennende å prøve seg om bord påservicebåt. Jeg kunne godt tenke meg å talæretiden om bord, samtidig som jeg tar påbyggingsfag.Planen er å studere videre, sierhan. Også Emma syntes det hadde vært artigå få prøvd seg mer på servicebåt før hun tarvidere utdanning.

-Etter læretida er tanken å jobbe noen årfør jeg studere videre på universitetet, sierhun.

Nytt fagbrevtilbud

Fagbrev innen akvakultur har vært lite endret siden det ble innført på slutten av 1980-tallet. I fjor sa Kunnskapsdepartementet ja til åsplitte fagbrev i akvakultur i to. Det betyr atnår elevene på VG2 skal ut og ta læretidenhar de nå to veier å velge. Enten den tradisjonelleveien som gir fagbrev som fagoperatøri akvakultur eller den nye retningen som girfagbrev som havbrukstekniker.

Ola Granbo (17), Emma Bogø (18) og Malin Norheim (18) er meget godt fornøyd med skolen og utdanningen på Frøya

Jobb på servicebåt

Havbrukstekniker gir kompetanse i drift ogvedlikehold av tekniske løsninger knyttet tilsjøbaserte anlegg, og gir muligheter til jobbinnen servicebedrifter og bedrifter som leverertjenester til oppdrettsanleggene. Detkan eksempel være arbeid med fortøyninger,avlusing, sortering, transport og undervannsoperasjoner.Det kreves høy kompetanseinnen sjømannskap og sikkerhet vedarbeidsoperasjonene på dekk og flytendeanlegg. Aktuelle læreplasser er blant annetpå servicebåter, serviceselskaper, operatørerpå avlusingsfl åter, leverandørnæringen ogbrønnbåter.

Satser på en framtid til sjøs

De er tidlig oppe og ute på sjøen, elevene på VG1 Naturbruk ved Guri Kunna videregående skole. Teinene som var satt dagen i forveien skal dras, og dagens krabbefangst er ikke så aller verst. Litt torsk bestod fangsten også av.

Foredling av fangst

Elevene får ikke bare opplæring i bruk av ulike redskaper, som teiner, garn og line, men også i hvordan fiskene skal behandles etter fangst. Sløying og enkel videreforedling står også på timeplanen. Dagens krabber kokes og tilberedes tillunsj, mens torsken blir fiskefarse og fiskekaker.

En viktig del av opplæringen er foredling av sjømaten elevene fisker selv. Det handler om videreføring av håndverk til nye generasjoner, enten det er produksjon av fiskefarse, saltfisk, klippfisk, tørrfi sk eller røyking av fisk.

Elevene får prøvd seg på krabbefiske med skolebåten Fru Inger
Elevene får prøvd seg på krabbefiske med skolebåten Fru Inger

Stortrives

To av elevene som startet på naturbruk i høst er Herbjørn Nordaune (Fosen, 16) og Henny Skavhaug (Nordkapp, 16). Begge stortrives på skolen og skryter av fasilitetene og læremiljøet.

-Skolen er bra utstyrt med egne småbåter og egen fiskebåt, fine lokaler og dyktige lærere. De skal ha kred for å være engasjert og villig til å gjøre undervisningen interessant, sier de to.

-Vi får dessuten mange bra tilbud og kurs gjennom skolen, blant annet IMO50 og båtførerprøven i år. Så har vi praksis en dag i uka, og det er interessant å se sammenhengen mellom teori og praksis, legger Herbjørn til. Han har veien videre klart etter førsteåret på naturbruk.

-Jeg har bestandig hatt interesse for sjøen og fiskeri, og skal videre på fiske og fangst.

Jeg ønsker meg på større båter, enten ringnot eller trål, men det er mange attraktive muligheter, god lønn og gode turnusordninger, sier Herbjørn. Helt fremmed for fisket er han heller ikke med en far som har egen sjark og driver garnfiske.

-Jeg har fått være med et par sommersesonger på fiske og syntes det var spennende.

Foredling av fangsten er en viktig del av opplæringen på VG1 naturbruk og  ske og fangst.  Her lærer de å skjære filet, som skal bruks til fiskefarse. FOTO: ALF FAGERHEIM.
Foredling av fangsten er en viktig del av opplæringen på VG1 naturbruk og ske og fangst. Her lærer de å skjære filet, som skal bruks til fiskefarse. FOTO: ALF FAGERHEIM.

Har veien klar

-Jeg ser virkelig frem til skoletiden her, forteller Henny. Hun er vokst opp i Nordkapp kommune. Men med en far boende på Sistranda valgte hun å flytte hit for å søke skoleplass på Guri Kunna vgs.

-Jeg glad i sjøen og fiske, og har vært med besteforeldre, faren og onkelen min på fiske. På ungdomsskolen var jeg også utplassert på fiskebåt, forteller Henny. Hun tenker å ta påbygningsfag i læretiden for å kunne studere videre etterpå.

-Ja, jeg tenker å studere nautikk for å bli styrmann og skipper. Helst vil jeg på tråler eller servicebåt, men er usikker. Det er enda lenge til. Selv om det er langt frem til læretiden og fagbrev har de det likevel i bakhodet.

-Det gjelder å gjøre et bra inntrykk under praksis, ha god orden og oppførsel. Fraværet er også viktig å passe på når man skal søke læreplass. Fremtiden er uansett på havet, det gir mange muligheter for utdanning og jobb, sier Herbjørn.

Skolen har seks småbåter som også benyttes under opplæringen, både til fiske og manøvrering.
Skolen har seks småbåter som også benyttes under opplæringen, både til fiske og manøvrering.

Gode fasiliteter

Skolen ligger sentralt til på Sistranda på Frøya. Med kort vei ned til havneanlegget der skolens egen fiskebåt, Fru Inger og seks mindre åpne skolebåter, ligger. Her er de også i gang med å bygge om lokaler til nye store produksjonslokaler for sjømat, samt et eget utsalg, som skal stå klar til våren.

De blå fagene ved skolen er svært populære. Hele 50 elever fikk dette skoleåret plass på VG1 Naturbruk ved skolen. Elevene er fordelt på fem klasser slik at opplæringen blir best mulig. På VG2 Akvakultur og Fiske og fangst er det henholdsvis 42 og 14 elever. Skolen har også 14 elever på VG1 Restaurant og matfag, og seks elever på VG2 Kokk og servitør.

Maritim kokk

-Velger man kokk og servitør har man mulighet å ta læretiden som maritim kokk til sjøs, dersom man ser for seg en karriere på båt. Mulighetene her er mange, sier fagleder ved Guri Kunna vgs, Martin Sæther. Han legger til at skolen kan legge til rette for praksis på båt i løpet av VG2-året, samt at de får gjennomføre sikkerhetskurs for sjøfolk (IMO50).

-Vi tilbyr også faget matproduksjon på VG2. Det er en utdanning som gir grunnleggende kunnskaper i matproduksjon også innen sjømat. Vi har sjømatnæringen i regionen med oss med tanke på praksisplasser og læreplasser, og det er gode muligheter for jobb etter læretiden, forteller Sæther.

-Vi ser at søkertallene til distriktskolene går ned, og da er det viktig å kunne tilby studier som er relevant for næringslivet her. Dette er en linje vi ønsker satse på fremover fordi det gir gode muligheter for jobb etter læretiden, enten innen lakseforedling, fiskeforedling eller annen prosessindustri.

Henny Skavhaug og Herbjørn Nordaune stortrives på skolen på Frøya. De er klar for et liv til sjøs når utdanningen er ferdig. FOTO: ALF FAGERHEIM.
Henny Skavhaug og Herbjørn Nordaune stortrives på skolen på Frøya. De er klar for et liv til sjøs når utdanningen er ferdig. FOTO: ALF FAGERHEIM.

Ung kar, klar for mer ansvar

–Det aller beste med denne jobben? Tja, det må være etter at vi har landet en god fangst, fisken er innmeldt og vi er på vei til land for å levere. Åh! Det er virkelig en godfølelse!

Lasse Tømmerberg Knutsen er maskinist på den 67 meter lange fiskebåten Selvåg Senior, tilhørende Sørheim Holding AS på Halsa i Nordland.

For 25-åringen er det, etter snart 4 år som fast ansatt, null problem å fremkalle sterke arbeidsminner:

– Etter endt jobb kan vi senke skuldrene og vet vi har gjort en skikkelig innsats.

For full maskin

I oppveksten elsket Lasse å både kjøre og reparere mopeder og cross-sykler. Faren hans, Ståle Knutsen, er utdannet bilmekaniker og har hatt forskjellige jobber innenfor vedlikehold på land. Derfor var det kanskje naturlig for sønnen å lande på noe av det samme? Nei, Lasse landet til slutt på yrket som maskinist.

Utdannelsen startet ved et år på videregående i Glomfjord, deretter maritime fag i Bodø. Etter dette fikk han læretiden på nettopp Selvåg Senior.

Lasse fylte på med toårig fagskole som maskinist og er i dag inne i sitt fjerde år som fast ansatt om bord. Underveis tar han gjerne også i et tak sammen med fiskerne.

–Som guttunger beundret vi jo den store båten der den lå ved kai. Vi var litt kry av at en såpass liten plass har en så stor båt!

Reder Egil Sørheim er en sentral mann i bygda Hansa og flink til å støtte ulike tiltak. Lasse kjente og til han fra før og da han trengte lærlingeplass, var det naturlig å spørre ham.

– Jeg hadde så veldig lyst til å jobbe på Selvåg Senior.

Mer enn bare motor

Hvis Lasse Tømmerberg Knutsen blir bedt om å beskrive arbeidsoppgavene sine, da peker han på gode rutiner som både ukentlig- og månedlige vedlikehold. Stadig går han nye kontrollrunder og ser til at utstyret fungerer optimalt. Han har også ansvar for økonomisk drift samt HMS. Ikke minst har han ansvar for at fisken blir levert på land på en kvalitetsmessig måte. Lasse oppsummerer oppgavene slik:

– I denne jobben må jeg være løsningsorientert. Får en feil når vi er langt til havs og dertil i dårlig vær, da det er ikke bare å hente hjelp! Våre maskiner er avanserte, og det er ikke bare å svinge i gang motoren ved å vri om tenninga. Mye av jobben min går på kommunikasjon og logistikk, men også handlekraft.

Selvåg Senior tar seg fortsatt utmerket ut ved kai ved Sørheimbrygga, 23 år etter at den ble levert til Halsa. Nå står Sørheimrederiet bak en investering på over 400 millioner kroner i nybygg av Selvåg Senior. Dette betyr fra neste sommer en topp moderne arbeidsplass for Lasse Knutsen og de andre om bord. FOTO: NY NÆRING AS

Enorm vekst

I 2010 landet norske fartøyer fisk og skalldyr for en førstehåndsverdi på over 10 milliarder kroner. Dette var første gang inntekten var så stor. Elleve år etter, i 2021, ga den samme næringen inn 23,2 milliarder kroner. Samme år var torsketråleren Nordtind fra Stamsund landets aller største. Ifølge oversikten fra Norsk Fiskerinæring lå førstehåndsverdien på 237 millioner kroner. Selvåg Senior har en respektabel 37. plass på lista og kan sjalte med en fangst på 19,8 millioner kilo fisk og med en førstehåndsverdi på 125,8 millioner kroner. Litt lengre ned på lista finner vi Sørheims Meløyfjord, med fangst på 7,8 millioner kilo og verdi 62 millioner.

Lønn for strevet

Inntekten fra fangsten skal selvsagt også gjenspeiles i mannskapets gasje. I tillegg skal risiko, lange vakter og turnus, honoreres ekstra.

I et tidligere intervju skal reder Egil Sørheim ha uttalt følgende:

–Å være mannskap på fiskebåt er fortsatt forbundet med risiko. De ansatte må være mye borte fra familiene sine. Derfor er det viktig at vi har en lønnsevne der de kan og skal tjener betydelig mer enn en norsk industriarbeiderlønn.

Ikke for alle

Det er likevel ikke bare lønna som trekker Lasse til havs. Han mener også at flere burde vurdere dette yrket og framsnakker gjerne dette livet.

–Jeg synes ikke folk skal være redde for å prøve det ut. Kanskje har det aldri vært mer pågang for å bli fisker enn det er i dag. Lønna frister sikkert, men yrket gir jo så mye mer!

Igjen velger Lasse Tømmerberg Knutsen å være realitetsorientert og nøktern.

–Vi snakker om et krevende yrke. En ting er å jobbe hardt fysisk og ute, men det er heller Ikke alle som takler det å være borte fra dem der hjemme. Når man er fisker kan det være vanskelig å få det til å fungere på hjemmebane, med familie og små barn.

Lasse Knutsen vet han snakker om. Han har foreløpig ingen barn, men samboer.

– Det krever noen tilpasninger, innrømmer han.

Hav, land og turnus

– På fiskebåten Selvåg Senior er vi ikke flere enn ni mann, pluss en lærling, opplyser Lasse:

– Dette er såpass få at et godt og tett samarbeid er helt nødvendig.

Når det kommer til turnusordningen, forteller 25-åringen at han er en måned ute, og en måned hjemme.

–Det passer meg fint, innrømmer han og ler:

–Da rekker jeg akkurat å bli litt lei, sånn at det alltid er litt godt å komme hjem, men også godt å komme ut på havet igjen!

Lasse Karlsen har skaffet seg alle sertifikatene som gjør at han kan gå som maskinsjef. På den siste turen fikk han prøve seg i den nye rollen. FOTO: NY NÆRING AS

Nytt farvann

Spesielt trives Lasse Tømmerberg Knutsen i ukjent farvann.

–Mannskapet får oppleve og se så mye. I vinter har vi fisket både ved Island og Irland. Vi har også fisket utenfor Danmark. Den unge maskinisten snakker varmt om yrket sitt, men er også realist og rosemaler ikke tilværelsen ombord: –Sjølsagt plages vi av og til, og det blir noen lange dager der man er trøtt og sliten. Men alt dette er glemt når det er på det mest spennende. Når nota går ut, vet vi jo aldri hva som følger. Ved noen tilfeller har jeg fått beskjed om at dette kommer til å bli et stort kast, men resultatet er knappe 40 tonn. Andre ganger tror vi at kastet er lite, men så trekker vi 1000 tonn sild. Lasse Tømmerberg Knutsen har sjøstjerner i øynene: – 1000 tonn, det er MYE fisk!

Artig med tillit

–Jeg begynte «nederst», minnes Lasse.

– Nå er jeg maskinist. Jeg og har tatt all utdanningen og alle sertifikatene som kreves for å kunne være maskinsjef. Det er artig at rederiet og sjefen stoler såpass på meg at jeg allerede har fått muligheten til å prøve meg i den jobben!

Neste år får vi også en helt ny og veldig avansert båt. Den er bedre utstyrt og har mye elektrisk styring og helt nye systemer. Nå ser jeg fram til en utfordrende og ny tid!

Lasse T. Knutsen (25)

Oppvokst på Halsa, sønn av Ståle Knutsen og Beathe-Iren Tømmerberg, lillebror av Sofie og Hege. Utdannet motormann i Glomfjord og Bodø, med læretid hos Sørheim Holding AS, deretter fagskole som maskinist ved Bodø Maritime Fagskole. Fast ansatt som maskinist på fiskebåten Selvåg Senior siden 2018, og har nå kjøpt hus på hjemstedet. På fritiden fortsatt aktiv trommeslager i det lokale tribute-bandet Brothers in arms.