Author: administrator

Vi er på RAS-laboratoriet på Marineholmen i Bergen, der ein flokk unge studentar frå Fagskulen Vestland akkurat er i gang med å gjere forsøk i vasskjemi. Dei deltek på ei ny studieretning som er skreddarsydd for oppdrettsnæringa, og som tek imot studentar frå heile landet i det samlingsbaserte opplegget. Studiet heiter Vannkjemi, mikrobiologi og fiskehelse innan akvakultur. Studieplassar vert tildelte enten med bakgrunn i fagbrev frå vidaregåande, eller oppnådd realkompetanse. Det noverande kullet har 19 studentar, mellom anna frå Trondheim og Nordland, Hardanger og Austevoll.

Anbefaler utdanninga

– Det er viktig å forstå kva vi eigentleg gjer i jobben vår i oppdrettsanlegga. I dag får vi lære korleis vi tek vassprøver, undersøkjer pH og salinitet, seier to av studentane, Ragnhild Iversen og Kristin Sandvik. Dei har nett målt oksygenmetting og bakterievekst i vatnet i to ulike tankar der fisken har litt ulikt miljø.

Begge er driftsteknikarar i kvart sitt RAS-anlegg. – Vi vil anbefale denne utdanninga til andre som arbeider i oppdrettsbransjen, er dei samde om. – Det er viktig med god kompetanse i ein slik jobb. Vi treng å forstå korleis alt heng i hop, og korleis faktorane påverkar kvarandre.

Meir miljøvenleg verdikjede, og betre fiskehelse

RAS står for «Recirculating Aquaculture Systems”. RAS-lab på Marineholmen er ikkje berre ein undervisningsstad. Labo-ratoriet utfører forsking og innovasjon for firma over heile verda som vil satse på dette. Det er ei viktig inntektskjelde: I 2021 omsette RAS-lab for 10,5 millionar kroner. Ikkje verst for ei verksemd som berre er to år gamal.

– Vi bidreg med utviklinga frå idé til firma, og ser på heilskapen i produksjonen – frå fisken sin oppvekst til bruk av avfallet etter dei, seier Mark Powell. – Med eit godt nok sluttprodukt kan også gjødsla nyttast i planteproduksjon. Dette gjev ei meir miljøvenleg verdikjede, og betre fiskehelse.

Kan jobbe ved sida av studiet

Stadig fleire settefiskanlegg vert no bygd om til RAS-teknologi, fortel Geir Johannessen i Fagskulen Vestland. Han rettleiar studentane både i praktisk og teoretisk arbeid. Det er ein god miks av gutar og jenter inne på forskingslaboratoriet, der vassprøver vert analyserte og studerte under mikroskop.

– Vi kan jobbe ved sida av studiet, og få setje teoriane ut i praksis. Ein ting er å lese om det, men noko anna er å få sjå det sjølv i mikroskopet og i målingane vi gjer, seier Fanny Kindsbekken frå Tingvoll. Ho er no tilsett i Aquagen, og planlegg å jobbe vidare med fiskeoppdrett. – Det er flott at studiet er så fleksibelt, poengterer ho.

Digitale og fysiske samlingar

Fleire av studentane dreg fram at studiet er så godt tilrettelagt. Førelesingane vert tekne opp, og du kan dermed følgje dei i ditt eige tempo dersom onsdag klokka sju ikkje passar for deg. Og ikkje minst får du delta på samlingar som dette, og møte andre studentar som held på med det same som deg.

Eit berekraftig fiskeoppdrett er viktig i framtida, av mange grunnar. – Når politikarar snakkar om vekst i oppdrettsnæringa, har dei ikkje nok fokus på utfordringane, meiner Johannessen. – Vi må finne løysingar på problem med sjukdom på fisken, rømming frå merdane og utfordringane med å skaffe rett fiskefór. RAS-teknologien kan bidra til dette.

Det hele startet med videregående skole for fire år siden. Siden har Campus BLÅ på Toft utviklet seg til et helhetlig kompetansesenter med kurssenter, fagskole og konferanser.

Videregående skole

Campus BLÅ Videregående skole er nå inne i sitt fjerde driftsår uten elevfrafall, som er oppsiktsvekkende i både regional og nasjonal målestokk.

– Vi har fantastiske søkertall, med hele 74 søkere til årets opptak ved vg1 Naturbruk. Spesielt gledelig er det at andelen jenter som søker er økende, sier Stig Selvåg, rektor ved Campus BLÅ vgS.

Skolen tilbyr vg1 Naturbruk, vg2 Fiske og fangst, vg2 Akvakultur og vg3 Studieforberedende naturbruk. Elevene får også mulighet til å ta realfag som kvalifiserer til videre utdanning, som sivilingeniør- eller veterinærstudier etter vg3.

– En av våre styrker er at vi har umiddelbar tilgang til praksislokaliteter. Hos oss kan elevene gå tørrskodde ned til merdene. I tillegg har vi undervisningskonsesjon for oppdrett av laks på Varholmen og Lismåsøy som drives av Sinkaberg Hansen, noe som gir elevene god opplæring ute på storskala-anlegg, sier Selvåg.

I tillegg får elevene bruke katamaranen «Campus BLÅ» som klasserom. Båten er Norges eneste opplæringsfartøy med elektrisk drivlinje.

– Det er fantastisk å kunne tilby våre elever opplæring på et fremtidsrettet og bærekraftig fartøy, sier Selvåg.

Ved første øyekast ser «Campus BLÅ» ut som andre tilsvarende båter. Innvendig er det derimot gjort flere endringer form å tilpasse båten til undervisning. Den er blant annet utstyrt med skjermer, som gjør det mulig å undervise en halv klasse inne i styrhuset.

– «Campus BLÅ» blir også brukt ved dekksoffiserutdanningen for Vg2-elevene. Ved utstedt sertifikat kan de føre båter på 24 meter og 500 bruttotonn. At de daglig kan få opplæring på et lavutslippsfartøy bidrar til å gjøre elevene godt rustet for yrkeslivet etter endt skolegang, sier lektor og marinbiolog Jørgen Strømsholm.

En veldig spennende næring

Ønsket om en annerledes og variert skolehverdag bidro til at Nora-Kristine Olsen søkte seg til Campus BLÅ vgs.

Allerede andre skoledag reiste klassen til Trondheim for å delta på AquaNOR, som ga både faglig og sosialt påfyll.

– Året har vært lærerikt og veldig variert. Vi har også engasjerte lærere, som er opptatt av å bli kjent med oss elever og hjelper oss når vi trenger det, forteller vg1-eleven Nora-Kristine.

Jostein Løbeck Solrud ble fristet til å søke på Campus BLÅ vgs etter han fikk prøve seg på oppdrettsanlegg gjennom arbeidslivsfag på ungdomsskolen.

– Oppdrettsnæringen er en veldig spennende næring, som er i stor utvikling. Jeg hadde også hørt mye bra om skolen, som motiverte meg til å søke, sier vg2-eleven Jostein, som forteller om et lærerikt og morsomt skoleår.

Campus BLÅ Fagskole

Campus BLÅ har også etablert en fagskole som tilbyr utdanningene Driftsleder havbruk (60 studiepoeng), Driftstekniker havbruk (30 studiepoeng), og modulkurset Driftsplanlegging, økonomi og ledelse (10 studiepoeng). Fagskolestudiene er høyere yrkesrettet utdanning, som skal forberede studentene til arbeid på sjøbaserte oppdrettsanlegg.

Campus BLÅ Fagskole tilbyr elevene relevant utdanning i tråd med nye krav, ny kunnskap og teknologi innen havbruksnæringen. Utdanningen er tilpasset studenter som er i arbeidsturnus. Store deler av undervisningen kan følges over nett, noe som gjør utdanningen fleksibel og tilgjengelig.

Campus BLÅ Kurssenter

Campus BLÅ Kurssenter har sertifisering for å drive sertifisert sikkerhetsopplæring og STCW-godkjenning for å drive maritim opplæring. Dette er godkjenninger som posisjonerer oss for å kunne tilby relevante kurs for den voksende blå næringen. Daglig leder Alexander Halsen sier det slik: – Vi har klare ambisjoner om å vokse og har allerede etabler avdeling Brekstad i Flatanger. Nå arbeider vi med å etablere oss flere steder og har i tillegg en spennende digital satsning.

– Vi har klare ambisjoner om å vokse, og har allerede etablert avdeling på Brekstad i Flatanger. Nå arbeider vi med å etablere oss flere steder, og har i tillegg en spennende digital satsing.

Å være litt hardhuda er nok en viktig egenskap som fisker. Dette innrømmer Stig-Jarle Ervik. Han har ledet rederiet Fjellmøy AS siden 1998 og kjenner verdien av raske og tydelige beskjeder. Under visse omstendigheter er det vanskelig å ta hensyn til sarte sjeler og det kan ikke gjøres forskjell. Heller ikke sønnen Rune går fri.

For utenforstående kan en slik tone virke hard og lite human. Er det virkelig nødvendig å være så hard? – Ja, mener Stig-Jarle. – Jobb er jobb og mye står på spill. Vi må ta hensyn til sikkerhet og økonomi. Beskjeder må gis rett fram og det er ikke rom for å være hårsår, på feil tonefall og annet når det står på som verst. Likevel sitter vi ofte å «prater skitt», forteller historier og har det kjekt i lag på fritiden om bord. Slik er livet på båt, her pakkes ikke ting inn. Klare tydelige beskjeder har ikke noe med at en ikke liker en person, dette at alt skal pakkes inn så ungdommen snart ikke skjønner hva du mener er jeg ikke tilhenger av.

Fiske i ferien

Stig-Jarle mener at han ikke gjør større forskjell på sin egen sønn og resten av mannskapet, likevel er det fremdeles, etter flere år som kolleger, et særdeles godt forhold mellom far og sønn. – Vi skiller godt mellom jobb og fritid, forsikrer han: – Vi er begge to sterke personligheter, men er like gode venner hjemme, som vi er profesjonelle ombord.

Hva som ligger bak det gode samarbeidet, kan være både arv, miljø og det å være ærlige. Et ord er et ord. Ikke minst må man ha gjensidig respekt for hverandre. Så lenge teamet fungerer godt, er årsaken mindre viktig.

Men sønnens interesse for fiske, den så Stig-Jarle allerede da Rune var 14 år. – Jeg skulle ut på fiske da Rune hadde vinterferie. Rune ville være med, men jeg skulle være ute i to uker og ferien varte bare i en. Det skulle heldigvis vise seg at rektoren ved Stadlandet skole forstod verdien av næringen, og da Rune spurte om han kunne få fri for å være med på jobb, da svarte han beint ut: – Ja, skal det bli folk av elevene, da må de ut på havet!

Fra byråkrati til egen sjef

Rune har stort sett ikke vært opptatt av annet enn båt og hav. Allerede som tenåring var Rune med på seifiske på Haltenbanken.

Faren skildrer det slik: – Han og gikk og tråkket i lag med meg på alle verkstedopphold og leveringer.

I ferier i hele oppveksten var Rune fast inventar på vår snurrevad båt «Havbris». Etter ungdomsskolen gikk han TIP og Matrosfag i Måløy etterfulgt av to års læretid om bord i Fjellmøy. Etter dette gikk turen til Bergen for nautisk fordypning i nye to år. Etter endt skolegang valgte han å starte offshore. Han var der på flere båter og var mellom annet med å ta ut nybygg.

– Riiing! Etter to og et halvt år fikk far Stig- Jarle en telefon. Det var sønnen som ønsket seg hjem. – På denne tiden hadde jeg to faste og gode styrmenn, forteller Stig-Jarle, men så skjedde det noe underlig, den ene ville troppe av, dette samtidig om Rune ymtet om at han kunne tenke seg den plassen. Stig-Jarle minnes det slik: Faktisk endte det opp med at denne styrmannen nå er i Runes tidligere stilling, mens vi har fått Rune hit.

Nær og effektiv

Hvis Rune skal forklare behovet for å komme tilbake til farens fiskebåt, da løfter han fram verdier som variasjon og utfordringer. – Jeg lærte mye nyttig som jeg har tatt med meg videre da jeg var kadett off shore og hadde et flott år der. Men livet offshore videre når jeg trådte til som styrmann opplevde jeg som firkanta og byråkratisk, forklarer han. Det ble ensformig og kjedelig med så høye krav om dokumentasjon. Nå er vi nok dessverre kommet dit i denne næringa også, men vi er en mye mindre organisasjon som rederi, ergo mer effektivt. Men det skal ikke legges skjul på at å ha administrasjonen på et rederi og fartøy i dag på så få hender er mye arbeid.

Også i Fjellmøy må det meste i dag logges og dokumenteres. Forskjellen er at det her bare er to i administrasjonen. Det gir kort distanse mellom den avgjørende instans til den utførende kraft. – Rune og jeg diskuterer gjerne problemsstillinger ved driften innbyrdes og ved behov, sier Stig- Jarle, – Vi har våre helt klare ansvarsfelt.

Far, sønn og datter

I dag er Rune inne i eierskapet. Når pappa Stig-Jarle er skipper, da er sønnen styrmann og når sønnen er skipper, da er far på fri.

Fisker de med garn er de ute i tre uker. Fisker de med line, er de ute i fem-seks uker. Hjemme har Rune en liten datter på et år, men foreløpig synes han at livet som far og fisker lar seg kombinere, for som han sier: – Når jeg først er hjemme, da er jeg på plass for henne!

Også her har pappa Stig-Jarle gode råd: – Hvis du skal få respekt hjemme for den jobben du gjør på en fiskebåt, da inviter du, partneren din med ut på havet! Først da vil han eller hun forstå alvoret og arbeidsmengden.

I så måte ligger alt til rette for at far og sønn i familien Ervik kan forstå hverandre. For begge er det Fjellmøy A/S som gjelder og selv om Rune hadde mange muligheter der ute, er det alltid en regel som trumfer: Borte bra, men hjemme best.

Stig-Jarle Ervik om det å ta imot lærlinger:

Noen kan bli fullbefaren etter få uker/ måneder Andre bruker halvannet år. Andre igjen kan man lure på hva de gjør på havet i det store og hele.

– Den siste gruppen har jeg ikke hatt mange av. En periode var jeg så fornøyd med mannskapet at det verken var behov eller kapasitet til å ta imot flere lærlinger. Slik var det i fem år. Men jeg synset de unge var mer voksne etter alderen før.

Tips til fiskere for å ta vare på familiefreden:

– Ta partneren med på en kort tur om det er mulig, få de i det minste om bord på en omvisning. Jeg har hatt folk ansatt i mange år uten at fruen har vært om bord og det synes jeg er litt rart. Vi er jo «en stor familie sammen», der alle kjenner alle godt. Det er styrken og det gode samholdet som er mye av grunnlaget for et godt mannskap.

For å møte behovet sektoren har for kunnskap og arbeidskraft, tilbyr Fakultet for biovitenskap og akvakultur (FBA) ved Nord universitet studietilbud både på bachelor-, master- og PhD-nivå innenfor marine fag. I tillegg gis etter- og videreutdanningstilbud for ansatte i havbrukssektoren.

Fakultet for biovitenskap og akvakultur holder til i moderne fasiliteter ved Nord universitet i Bodø. Fakultetet har også en egen forskningsstasjon i Mørkvedbukta. I takt med utviklingen innenfor havbruksnæringen har interessen for våre studietilbud økt kraftig. Den sterke veksten har ført til behov for mer plass, og et nytt avansert undervisnings– og forskningsbygg er under oppføring.

«Blått bygg» vil stå innflytningsklart sommeren 2024, og vil ha en rekke moderne fasiliteter for å kunne tilby forskning, utvikling og utdanning av høy kvalitet innenfor marin økologi, biologi, genomikk og akvakultur.

Havforskningsinstituttet og Nord universitet får også et nytt kystforskningsfartøy i 2023, «Prinsesse Ingrid Alexandra», som vil gi oss nye spennende muligheter til å drive undervisning og forskning.

Bachelorutdanning

Har du lyst å bli en del av denne spennende næringen?

Da har vi et bachelorprogram for deg i Havbruksdrift og ledelse.

Dette er det ideelle programmet for deg som er interessert i å jobbe i Norge eller innenfor den internasjonale sjømatindustrien, med et fokus på bærekraftig matproduksjon.

Med mange interdisiplinære fagmuligheter, som ledelse, biologi, økonomi, vannkjemi, fiskevelferd og praksisopphold i næringen, vil du ha bred kunnskap og ferdigheter innen akvakultursektoren.

Denne utdanningen vil forberede deg på ulike oppgaver og problemstillinger innenfor akvakulturnæringen og leverandørindustrien, men også for oppgaver innenfor offentlig forvaltning.

Dette bachelorprogrammet vil også gi deg muligheten til å søke på master innen biovitenskap og nordisk master ved Nord universitet.

Masterutdanning

Våre to masterprogram i biovitenskap (MABIO) og i bærekraftig produksjon og utnyttelse av marine bioressurser (MARBIO) vil bidra til å utvikle dine kunnskaper, med fokus på ulike retninger innen akvakultur.

MABIO tilbyr spesialisering i akvakultur. Denne spesialiseringen lar deg fordype deg i temaer innenfor akvakulturernæringen, som fiskefysiologi, fiskehelse og velferd. Dette studiet vil gi deg yttrligere kunnskap innenfor ditt valgte spesialiseringsområde, slik at du du kan bidra til å skape bærekraftige løsninger for fremtiden.

MARBIO inkluderer fagområder som biologi/ naturvitenskap, samfunnsvitenskap og metode. Avhengig av masteroppgave og valgfag vil du få kompetanse innen marine fiskearter, skalldyr, algebiologi, havforskning, sivilrett, statsvitenskap, næringsliv og økonomi.

Fullført masterutdanning gir deg mulighet til å søke-opptak til en PhD i akvatisk biovitenskap ved Nord universitet.

Ung inspektør

Jim Simonsen Jenssen har ordet: – Mitt navn er Jim Simonsen Jenssen. Jeg jobber i dag som rådgiver hos Akvaplanniva, hvor jeg er Akvakulturinspektør. Det vil si at jeg gjør miljøundersøkelser, i tillegg til strømmåling, havbunnskartlegging, prøveinnsamling, analyser og rapportering.

For å kunne få min drømmejobb startet jeg med en bachelor i havbruksdrift og ledelse. Jeg skrev min bacheloroppgave om vaksinering av fiskearten rognkjeks. Interessen for fagfeltet motiverte meg til å ta nordisk master i bærekraftig produksjon og utnyttelse av marinebioressurser (MARBIO), for å få mer dybdekunnskap innenfor dette feltet. Valget falt på Nord universitet fordi Nord har et godt fagmiljø og en god geografisk plassering for å studere akvakultur.

Kompetansen jeg fikk gjennom studiene har kommet godt til nytte når det gjelder å løse utfordringer i oppdrettsnæringen, gjennomføringer av undersøkelser og planlegging av driften. Dette har styrket min rolle som rådgiver for ulike oppdrettsselskap.

Ingen lykkes alene. Dette sier Kirsti Kalseth Sjøhaug. Ved siden av jobben som hodejeger i bedriften Headvisor i Trondheim, leder hun også Havfruenettverket. Målet med nettverket er en raus kunnskapsdeling, knytte kontakter samt det å dra nytte av hverandres erfaringer. Hvert år, under fiskeri- og havbruksmessa Nor-Fishing/ Aqua Nor, arrangeres et Havfruetreff på Pirsenteret i Trondheim. Ut over dette holder de i underkant av 400 havfruene kontakten via en lukket facebookgruppe, enn så lenge.

En eller annen tilknytning til havnæringen er det eneste kriteriet for å være med i nettverket. Der man tidligere bare inviterte inn kvinner, er det i dag også rom for et større mangfold.

Kirsti Kalseth Sjøhaug er ikke i tvil:

– For å bestå må vi hele tiden utvikle oss, vår visjon er å skape et samhold basert på mangfold.

Made in China

Havfruenettverkets historie strekker seg helt tilbake til 2001 og ble dannet av Marit Fordal Døvre. På den tiden arbeidet også hun som hodejeger. Særlig bidro hun til rekruttering til stillinger i fiskeri- og havbruksnæringen. På en fagtur til Kina, arrangert av Fiskerinæringa og Innovasjon Norge, bestemte de kvinnelige deltakerne seg for å møtes på ny. Etter kun få måneder hilste de på hverandre igjen, men denne gangenunder konferansen Aqua-Nord i Trondheim. Nå ble Havfruenettverket etablert.

Kirsti Kalseth Sjøhaug kom inn i nettverket i 2012 og overtok lederrollen i 2014, da grunnleggeren gikk bort så altfor tidlig. Nettverket vokser gradvis og en engasjert arbeidsgruppe har nå store ambisjoner for videre utvikling av nettverket. Innovasjonsselskapet Blått kompetansesenter er blant annet en viktig samarbeidspartner.

Stor fangst

– I dag, over 20 år etter nettverkets oppstart, anser Kirsti det som en viktig rolle å ta vare på deltakerne sine. Havfruenettverket skal hele tiden være en arena for diskusjoner og spørsmål innen næringen, men bransjen er stadig under utvikling og her er det viktig å følge med.

– Jeg er veldig opptatt av tradisjoner, innrømmer Kirsti, – men for at nettverket skal bestå og fange opp de behov som bransjen møter, må vi også være åpne for endring og fornyelse.

Relevante gjennomgående spørsmål innen nettverket er derfor: Hvem er vi til for? Hvordan skal vi løfte hverandre? Hvordan sikre mangfold?

Prisverdig

I tillegg til diskusjoner som går på nettverkets identitet og utvikling, oppfordres også deltakerne til å følge med på hverandres ideer, satsninger og tiltak. På grunnlag av dette er de med å nominere en pris til en deltaker som har utmerket seg spesielt. Hvert år deles ut prisen for «Årets Havfrue». I tråd med visjonen om også å inkludere andre, har to nye priser fulgt på. I 2021 var det 20 års jubileum og da ble også prisen for «Årets Havmann» delt ut, samt prisen for «Årets Havbedrift».

Utdelingen vil finne sted hvert år og er en utmerkelse som kan basere seg på prisverdig innsats, innovasjon og nytekning og en ny og banebrytende håndtering av utfordringer, som eksempelvis rekruttering av kvinner i ledende stillinger, bærekraftige løsninger, banebrytende uttalelser, utradisjonelle veivalg samt inkludering og mangfold.

Kronikk med blest

Susanne Mortensen, fra Jøvik i Troms, ble «Årets Havfrue» i 2022 og fikk prisen for sin uredde stemme. Mortensen bor nå i Tromsø og er selv fisker, og skapte store bølger da hun i NRK fikk publisert en kronikk med tittelen «feil kjønn ombord». Mange mener at det er likestilling i dagens Norge, men i teksten satte Mortensen fingeren på en annen virkelighet og pekte på hvor krevende det kan være for nye, unge og særlig kvinner å komme inn i yrket som fisker. Som et resultat av kronikken har flere, inkludert Fiskarlaget, valgt å ta tak i problemstillingene, ryddet opp og forbedre forholdene. Et av tiltakene er et kursprogram med mål om å hindre seksuell trakassering i fiskerinæringen. Et annet tiltak er Mortensens egen organisasjon ved navn «Hun fisker». Organisasjonen har som mål om å ivareta kvinners rettigheter til sjøs.

Over fjord og land

– Havfruer som Susanne viser at det nytter å heve stemmen og gi klar melding. En spennende næring i vekst trenger engasjert arbeidskraft uavhengig av kjønn. Uredde ambassadører som hever flagget for mangfold og likestilling må heies frem.

Susanne er også et eksempel på at vi i Havfruenettverket er tilstede i hele Norge og favner både den tradisjonelle fiskenæringen, de som står på merdkanten, forsker på restråstoff eller engasjerer seg i teknologiutvikling, jobber med forvaltning eller er politisk engasjert.

I så måte er havfruenettverket både vidstrakt og finmasket. Kirsti Kalseth Sjøhaug poengterer viktigheten av å delta i nettverk, dele kunnskap og vær raus med hverandre

– Vi er en arena for uformelle samtaler hvor havfruene kan drøfte problemstillinger og løsninger med andre kvinner de kanskje ikke møter til daglig, presiserer Kirsti Kalseth Sjøhaug. En god ting kan heller ikke gjentas for ofte og nettverkets leder velger å avslutte slik hun startet: – Ingen lykkes alene.

Les Susanne Mortensens kronikk HER https://www.nrk.no/ytring/feil-kjonn-om-bord-1.15643159?fbclid= IwAR1yIPeUAvREGKPWJ8u49yUYkGjn8TM4L-b5InriMHnuJStZ7WwX0vBMtB8

Dette er Havfruenettverket

Etablert i 2001. Startet med erkjennelsen av at kvinner i fiskeri- og havbruksnæringa var i mindretall og mange opplevde at de satt veldig alene på sine arbeidsplasser og spredt geografisk. De søkte da sammen og så behov for et fellesskap og Havfruenettverket ble etablert. Siden den gang har nettverket samlet på havfruer og det gjør fortsatt.

Nettverket har i underkant av 400 medlemmer/eller havfruer, – alle med et ønske å ta del i et profesjonelt nettverk hvor det deles kunnskap, utveksles erfaringer, spørre seg til råds og inspirere hverandre. Det skal være kort vei å ta kontakt med andre i nettverket. Det gjennomføres et årlig arrangement – et Havfruetreff under Aqua Nor og Nor- Fishing i Trondheim.

Hvert år utdeles det tre priser under Havfruetreffet: Årets Havfrue, Årets Havmann og Årets Havbedrift.

Kriterier for Havfruenettverkets priser

Personen eller bedriften skal, i løpet av det siste året, ha utmerket seg spesielt innenfor havnæringen. Det er de øvrige medlemmene i nettverket som står for nominasjonen. Innsats på alle nivå og i alle deler av bransjen teller. Egenskaper og tiltak som spesielt kan bli lagt merke til er:

Innovasjon, nytekning, rekruttering, problemløsninger, bærekraftige satsninger, banebrytende uttalelser, utradisjonelle veivalg og inkludering, mangfold og likestilling.

Fagskolen har utdanninger på fem lokasjoner: Tromsø, Harstad, Nordkapp, Skjervøy og Kirkenes. Her tilbys et bredt utvalg av fagskoleutdanninger innen alt fra maritime fag, matematikk bygg og elkraft, til psykisk helsearbeid – omsorg og aktiv helse.

Fagskolen i Nord ønsker å gi sine studenter kompetanse som kan tas i bruk for å løse oppgaver i arbeidslivet uten ytterligere opplæringstiltak.

Maritime og marine fag ved Fagskolen i Nord:

Dekksoffiser på ledelsesnivå 120 studiepoeng

Drømmer du om å seile din egen sjø med store, høyteknologiske og avanserte skip? Da er du på rett spor. Gjennom dekksoffiserutdanningen kan nettopp du ta styringen.

Dekksoffiser er en 2-årig fagskoleutdanning for deg som har fullført og bestått videregående opplæring med fagbrev/svennebrev som matros eller fiske og fangst, eller som har relevant realkompetanse.

Verdenshavene er bare så vidt utforsket, og utnyttelse av havrommet er blant Norges viktigste satsingsområder i fremtiden. Derfor vil etterspørsel etter fagfolk med maritim kompetanse og erfaring fra sjøen være økende.

Dette studiet gir deg den teoretiske kompetansen til å løse dekksoffisersertifikat på ledelsesnivå. Og ikke minst – et hav av muligheter!

Dekksoffiser på ledelsesnivå kan du ta enten ved studiested Nordkapp, eller studiested Tromsø.

Det er i hovedsak tre stillingsbetegnelser for dekksoffiserer; skipsfører, overstyrmann og ansvarshavende vaktoffiser, ofte kalt første- eller andrestyrmann.

• Sjøkaptein/Skipsfører er den som har den øverste myndighet om bord.
• Overstyrmann er den dekksoffiser som har rang nest etter skipsfører og overtar kommandoen på skipet dersom skipsfører blir ute av stand til å ivareta sine plikter.
• Ansvarshavende vaktoffi ser på bro og dekk er den som har ansvar for brovakt eller laste-/lossevakten.

Andre yrkesmuligheter kan være: på rederi kontor, los, inspektør, lærer på maritime skoler, i sjøfartsdirektoratet, i klasseselskap, i administrasjonen på oljerigger m.m.

Maskinoffiser på ledelsesnivå 120 studiepoeng

Ved vårmaskinoffiserutdanning har vi oppdatertsimulatorpark og engasjerete instruktører. Vi tilbyr en oppdatert og aktuell utdanning som tilfredstiller kravene til STCW.

Studielengde er to år og etter endt utdanning og kadettperiode har man kompetanse til å begynne på sin offiserkarriere som maskinist. Etter relevant fartstid som underordnet offiser har man teoretisk kompetanse til å søke Maskinoffisersertifikat kl. 1(M1). Maskinoffiseutdanningen er en utdanningsvei for deg som har grunnutdanning fra videregående skole, eller flere år praksis i relevante yrker. Fagskolen tilbyr deg faglig påfyll og spisser kompetansen din ytterligere innen alle relevante fagfelt som tilhører yrket. Maskinoffiser på ledelsesnivå tilbys ved studiested Tromsø.

Karrieremagasinet du nå holder i handa er storesøsteren til bladet Gullkantet fremtid. I første rekke er magasinet rettet mot deg som er på vei inn i et lengre utdanningsløp innen havbruk. Du kjenner godt til garn, not og mere. Ikke bare omkretsen er viktig her, størrelsen på maskene er også avgjørende. Retorikken kan også overføres til vårt sosiale liv. Er vi flinke nok til å knytte kontakter, diskutere og dele ideer med andre?

Alf Reidar Sandstad jobbet med sin idé i 20 år. Han er gründeren bak bedriften Aquatraz og satser på semilukkede oppdrettsanlegg. Med en mer effektiv gjennomstrømning er målet å beskytte mot både rømninger og lakselus. Akkurat nå er det likevel andre farer som opptar næringen: Grunnskattetrekket. Bestemmelsen debatteres og ordet spyttes som om det var en gammel snus. Havbruksnæringen skattes jo uansett? Vil ikke staten ha vekst? Ifølge Havbruksstrategien har Norge som mål å femdoble produksjonen innen 2050. Samtidig er det et overordnet mål å redusere de negative miljøavtrykkene mest mulig slik at vi i tråd med FNs mat- og landbruksorganisasjon får et sunt og bærekraftig matsystem. For å få til dette kreves kompetanse, ferske ideer og skarpe hjerner med respekt for havet.

Dessverre har generasjoner før oss trodd at ikke bare himmelen, men også havet, var like stort som selve evigheten. Kastet vi noe ombord, da svelget havet det og skrotet forsvant.

Nå vet vi bedre.

Det er vårt ansvar å rette opp i forrige generasjoners uvitenhet. Det er bittert og urettferdig, men også bra. For hva er ikke mer tilfredsstillende enn å se bedring, se noe vokse, se at tiltakene hjelper? Men kan klare det alene?

– Nei, mener Kirsten Kalseth Sjøhau. Ved siden av jobben som hodejeger i bedriften Headvisor i Trondheim, leder hun Havfruenettverket og mener at ingen lykkes alene. Også innen havnæringen, og kanskje spesielt her, er et sosialt og aktivt nettverk helt essensielt.

Kristine Indiana Mikalsen ser til at det er et positivt læringsmiljø på skoleskipet Gann. Marte Abelsen retter søkelyset mot EUs regelverk og kobler dette opp mot det norske havbruket.

Nordlaks satser på et tett og kameratslig samarbeid med både elever, studenter og lærlinger.

Hvordan ser nettverket ditt ut? Hvor stort er det i utstrekning og hvor finmasket er det?

Er du sulten og ønsker større fangst?

Utdannelse er en ting, sommerjobber og erfaringer er vel så viktig. Appellen lyder: Bygg nettverk, gjør aktivt, pass på vedlikeholdet, rens opp når det er nødvendig. Ta vare på havet, vennskapet med andre og ikke minst deg selv!