Fra landbasen til Nordlaks på Fiskebøl kan man så vidt skimte den nesten 400 meter lange havfarmen der den ligger på svai ute i havet.
-Foreløpig har jeg kun vært ute ved hav- farmen med båt, forteller Victoria Stenvold (24). Hun er driftsleder for de fem oppvekstlokalitetene som skal forsyne den nye havfarmen til Nordlaks, «Jostein Albert», med smolt.
Ankom i juni
En gullkantet fremtid får være med Victoria ut til havfarmen, men på grunn av covid19-pandemien og strenge smittevernregler får ikke besøkende gå i land om bord. Fra transportfartøyet får vi likevel et inntrykk av hvor stort prosjektet egentlig er. Havfarmen har lokalitet sør-vest av Hadseløya i Vesterålen, og har kapasitet på 10.000 tonn laks. Den ble bygget veddet kinesiske verftet CIMC Raffles, i byene Yantai og Haiyang, og stod ferdig i starten av 2020. Deretter ble den transportert til Norge av verdens største fraktefartøy Dockwise Vanguard, og ankom Vesterålen i midten av juni.
Kortere tid i sjø
Fisk fra lokalitetene til Victoria skal, når de når riktig størrelse på 1 – 1,5 kg, føres over til havfarmen. Her skal den stå i ett år, til den når slakteklar vekt på ca. 4,5 kg.
-Det har vært veldig god påvekst, før den ble ført over til havfarmen i høst, forteller hun. I august ble den første laksen ført over fra oppvekstlokalitetene Grøtøya ved Fiskebøl til havfarmen, og så langt lå den på om lag to kg. Det betyr enda kortere produksjonstid i sjøen, og allerede mot slutten av dette året skal den første laksen slaktes ut.
Overvåkes nøye
Som en del av utviklingstillatelsen, som Nordlaks er tildelt, skal det gjennomføres et miljøovervåkningsprogram. Programmet skal dokumentere hvordan miljøet under og rundt anlegget påvirkes av driften. Også laksen som settes ut i havfarmen følges tett, og den fores og overvåkes fra operasjonssentralen på Børøya.
-Det gjør at vi må drive ekstra oppfølging og registrering. Vi må blant annet ta vannprøver, måle O2-nivå og strømforhold. Det gjelder å følge ekstra godt med og dokumentere alle parametere av fisken, forteller Victoria og legger til at i alle slike utviklingsprosjekt følger man fisken tett for å se hvordan nye teknologiske løsninger påvirker fiskevelferden.
Driftslederjobb
Hun startet hos Nordlaks, som prosessoperatør på oppvekstlokalitetene ved Fiskebøl, etter at hun var ferdig med bachelor i havbruksdrift og ledelse ved Nord Universitet i 2019. Etter ett år som operatør tok hun over som driftsleder for lokalitetene i august. Hun trives i jobben og med de utfordringene den gir. Spesielt når hun kan få ta del i et så stort prosjekt som det havfarmen representerer.
-Det er en god del mer administrative oppgaver med en driftslederjobb, enn som prosessoperatør. Men jeg får likevel tid til å være litt ute på merdene inni mellom, sier hun.
Opprinnelig er hun fra Fauske i Salten, og at hun skulle havne som driftsleder i Vesterålen er litt tilfeldig. Men valg av utdanning og jobb angrer hun definitiv ikke på.
-Jeg trives med å være ute og liker fysisk jobb. Derfor var jeg ett år i militæret etter videregående. Da en venninne, som gikk på havbruksdrift og ledelse, fortalte om hvor varierende utdanningen var, valgte jeg å søke. Jeg syntes det hørtes spennende ut, spesielt siden jeg hadde interesse for biologi og kjemi fra videregående. Det kom godt med i studiene.
Valgte rett
-Det er ingen tvil om at jeg valgte rett, og jeg stortrivdes under studietiden i Bodø, forteller Victoria. Som en del av utdanningen var hun ute i 15 ukers bedriftspraksis. Valget falt på Nordlaks, og i løpet av praksisen var hun innom selskapets settefiskanlegg i Mørsvika, administrasjon og salgsavdelingen, operasjonssentralen på Børøya og om bord på brønnbåt.
-Vi får velge selv, sammen med bedriften, hvilke områder man skal innom i løpet av praksisen, men jeg hadde noen utrolig interessante uker, sier hun. Også i bacheloroppgaven valgte hun å skrive om konsernet.
-Vi står relativt fritt til å velge problemstilling selv, og de fl este velger utfra egen praksis, forteller hun videre. Selv valgte hun å skrive om rensing av industrielt avløpsvann fra Nordlaks slakteri på Børøya, sett i et bærekraftig og omdømme perspektiv, og hvordan det kan ha påvirkning på bærekraft og miljø.