Kristinemaskinist
– Jeg var ikke en av dem med best karakterer. Dette innrømmer Kristine Indiana Mikalsen. Hun vært maskinist i åtte år og skal ikke slutte med det første. Jobben på skoleskipet Gann, gjør at hun kan kombinere familieliv og livet til sjøss.
Vi er ute og seiler tre ganger i semesteret og er da borte cirka en uke om gangen, og jobben som maskinist lar seg derfor kombinere med det å være mor til to barn.
Også resten av skoleåret bor studentene på selve skipet, mens de ansatte praktiserer i stort sett vanlige arbeidsdager som starter klokka halv ni og slutter klokka fire.
Eksakt hvor gunstig dette skulle bli for Kristine, nei det hadde hun ingen anelse om da hun kom inn på Gann vg1. Etter fullført vg2 på samme båt gikk hun videre på Stavanger Maritime skole, var lærling på Solstad før hun gikk inn i en skiftordning som maskinist ved Norled-ferjeselskap i Stavanger.
Flaks eller skjebne?
– At jeg ble maskinist var egentlig helt tilfeldig, sier Kristine. – Det var den videregående skolen jeg kom inn på. Jeg var ikke akkurat skolefl ink, men oppdaget jeg at jeg mestret dette.
Det ble utlyst en ledig maskiniststilling på skipet og da søkte jeg meg tilbake hit.
I dag er Kristine 37 år, men husker godt hvordan det var å være ung på et skoleskip. Når dagens elever har maskinfag på timeplanen, da er det gjerne hun som tar undervisningen. For tiden er hun og så selv student og skal snart ta eksamen i praktisk pedagogikk, PPU. – Det er kjekt å lære seg noen nye teknikker, sier hun, – Ja, spesielt når det det gjelder kunsten å få så mange som mulig til å følge med.
Trivsel lokker på kunnskap
Noen triks har Kristine i ermet, eksempelvis tar hun studentene med på råd. Ikke sjeldent spør hun hva det var i undervisningen som fungerte eller ikke fungerte.
– Jeg ber dem skrive et på gule lapper som de leverer anonymt, forklarer hun.
Et annet triks er å ikke stole på at studentene selv rekker opp handa og spør hvis de står fast.
– Hvor mange ganger er det ikke slik at læreren spør om det er noe de ikke forstår, men ingen tør innrømme det? sier Kristine. Selv har hun gått inn for en strategi der hun automatisk, ved slutten av hver time, tar en kort oppsummering, gjentar viktige poeng og nøkkelord. Men like viktig som den boklige kunnskapen er også det sosiale miljøet. Her snakker Kristine av erfaring: – Vi må lære oss å respektere og forstå de andre i gruppa, på den måten får vi et godt sosialt miljø og først da er vi åpne for å lære noe nytt.