– Oppdrettsnæringen er i stor utvikling og har lyse utsikter. Dette sier fagleder ved Guri Kunna videregående skole. Martin Sæther. Han har jobbet ved skolen siden 2000 evner å se utviklingen i perspektiv.

– Vi møter mange tidligere elever ute i bedriftene med faste stillinger. Ikke sjeldent er det nettopp dem som tar imot elevene som, etter endt vg2, får lærlingplass. De husker tiden da de selv var elever og har en positiv innstilling til koblingen mellom bedrift og skolen vår.

Sæther kan fortelle om et tett og kjært samarbeid mellom skolen og det lokale næringslivet.

– Øyregionen Frøya og Hitra representerer hovedsenteret for lakseoppdrett i Norge, sier han. Sæther peker deretter på det faktum at elevenes seks ukers praksisperiode, samt tiden som lærling, ikke bare er en tid som elevene har stort utnytte av. Samarbeidet er vel så nyttig for næringslivet med tanke på rekruttering av ny arbeidskraft.

– Vi må ikke glemme at elevene gir bedriftene ny energi og giv. Det er de som er fremtiden, poengterer Sæther.

På fiske etter gode kandidater

Med tanke på nettverk og kontakter er det spesielt en skoledag i året som skiller seg ut.

Dagen legges til februar eller mars og nå inviteres stedets lokale bedrifter til skolen for å presentere seg. Gjennom intervju og speeddating blir elever og næringsliv bedre kjent og dagen er en arena for fremtidig rekrutering.

Martin Sæther sier det slik:

–Skolen vår liker å være der det skjer, støtter oss til tradisjonell næring, men også gründervirksomhet og forskning.

På land og til vann

Hoveddelen av den praktiske undervisningen foregår i skolens båter og på oppdrettsanlegg, men det blir også en del turer i marka der elevene også lærer om nyttevekster. Ut over dette byr det første året på skolen på fag som: naturbasert produksjon og næringsutvikling og naturbasert produksjon med hovedvekt på fiskeri og akvakultur. Videre kan du velge vg2 Akvakultur eller vg2 Fiske og fangst. –Til disse linjene ønsker vi oss elever som er glade i å være ute og liker praktisk arbeid, sier Martin Sæther.

Til elever som er sterkere i teoretiske fag og eksempelvis ønsker seg en karriere som veterinær, sivilingeniør eller som fiskehelsebiologer, anbefaler faglederen å velge Naturbruk og realfag.

Matnyttig vei

En annen linje Sæther snakker varmt om er skolens satsning på restaurant og matfag.

Å bli kokk er i prinsippet ikke knyttet til naturbruk, men faget ligger likevel nært opp mot verdien av å både verne og utnytte ressurser på land og i havet.

– God mat går aldri av moten, minner Martin Sæther oss om. – I Norge vil vi stadig ha behov for gode kokker i praksis på eksempelvis store fiskebåter og i oljeindustrien.

Videre røper Sæther at det innen lakseindustrien nok skjuler seg flere karrieremuligheter som han tror nordmenn foreløpig ikke kjenner til. Han nevner her næringens behov for kompetanse på lakseslakteriene, pakkingen av fisk, behandling av de ulike produktene, samt kvalitetskontroll.

Alger for alt

Er du den nysgjerrige typen som liker å eksperimentere, forske, men også utfordre?

Da kan det være er kanskje skolens fremtidsrettede fokus mot makroalger, tang og tare ekstra interessant.

Guri Kunna vidregående skole er her knyttet til EU-prosjektet Macro Alge Initium og der både elever og lærere kan utveksle erfaringer og kunnskap med kolleger i andre land. Denne våren ble det arrangert en større samling på Frøya og deltakerne kom fra både Norge, Sverige og Danmark. – Lærerene våre i disse fagene ligger langt fremme i feltet, sier Sæther. – Blant annet har de vært i Korea og blitt skolert der.

I tillegg til tradisjonelt fiske og lakseoppdrett har Sæther stor tro også på oppdrett av torsk, men også dyrking av tare. I det hele og store er kan man ifølge Sæther, og ved Guri Kunna vgs, få en stor opptur ved å utdanne seg innen oppdrett.

Flott fakta

Både selve skolen og skolebåten på Guri Kunna videregående skole er oppkalt etter sterke kvinner.

Navnet Guri Kunna har skolen tatt etter dronningen av Ut-Frovær. Sagnet sier at hun var god og mektig, men også ei trollkvinne og heks. Guri skal ha hatt flere døtre, men når fiskerne nærmet seg disse vakre skikkelsene, da skapte de seg om til fisker og forsvant ned i dypet.

Les mer om Guri Kunna HER

https://www.frøyaportalen.no/historiske- frya/2020/11/11/sagnet-om-gurikunna

Skolebåten «Fru Inger» har fått navnet sitt etter Inger Ottesdotter Rømer (1455 – 1555). Hun var adelskvinne, godseier og lensstyrer i Trondheim. Fra Ibsens skuespill er hun kjent som Inger fra Østerraad. Båten er 14,99 meter lang og 9,2 meter bred. Skroget er i aluminium og den første av sin sort bygget av Risnes Marien Craft. I 2018 hadde ble skoleskipet besøk av kong Harald og Dronning Sonja.

Skal bli fisker

Herbjørn Nordaune har bestemt seg for lenge siden. Hans kal bli fisker og velger derfor Vg2 Fiske og fangst.

–Jeg kunne sikkert gått Natur og realfag og fått ok resultater. Jeg kan sikkert også ta studiespesialisering evt. etter årene som lærling, men har uansett bestemt meg for å bli fisker og ønsker meg derfor så mye praksis som mulig.

En av inspirasjonskildene til å ta dette valget er Herbjørns far Bjørn Nordaune For 20 år siden hoppet han av yrket som politi og ble fisker i stedet.

Snuoperasjonen skjedde etter at han var med Jan Christiansen på båten Skagen opp på Lofotfiske. Etter dette var Bjørn frelst.

Resultatet er at familien Nordaune nå har sin egen sjark og på denne har Herbjørn hatt sommerjobb gjennom to sesonger.

I år er sjarken på slipp og 17-åringen skal heller være med og fange leppefisk til bruk på anleggene.

Havet i praksis

Ut over dette tiltrekkes Herbjørn mot fiske med teine, line og garn. Og når han om sider skal ut i praksis, da håper han at det vil bli med Jan Christiansens Skagen, eller sønnen Arve Christiansens båt Ringskjær Roan.

Av fangst foretrekker han helst breiflabb eller torsk. –Torsk på barmannsvis er min favorittrett, forteller han og legger ut om ovnsstekt fersk torsk overøst av cherrytomater og stekte baconbiter, selvsagt i kombinasjon med kokte poteter.

Om dette er typisk hybelmat, kan Herbjørn ikke skrive under på. Nesten hver helg har han søkt hjem mot Roan og tatt buss, hurtigbåt og buss igjen.

–Med bil tar turen lengre tid og nærmere fem timer, forteller ham. Om han neste år, som student ved Fiske og fangst, vil prioritere like hyppige hjemreiser, nei det kan han ikke love.

Mer om båten HER: https://maritimt.com/nb/batomtaler/fruinger- 082013