Fikk jobb hos Råfisklaget etter praksis

Amalie Oda Harland fikk drømmejobb hos Norges Råfisklag etter å ha vært i praksis hos fiskesalgslaget.

-Her kunne jeg tenke meg en jobb i fremtiden tenkte jeg da jeg var i praksisen, så jeg holdt kontakten med flere av de ansatte etterpå. Pulsen var rimelig høy da jeg senere ble tilbudt jobb i salgslaget, forteller hun.

Samfunnsansvar

Siden sist vinter har hun vært ansatt i delstilling som markedskonsulent hos Råfi sklaget, samtidig som hun har tatt master i ressursforvaltning ved Universitetet i Tromsø (UiT). En del av jobben hennes er å følge opp prosjekter som salgslaget er med på, budsjett og dialog utad. Hun jobber dermed mye med sosiale medier der hun fronter næringen.

– Det innebærer at jeg har en del kontakt med alle typer fiskere rundt omkring, får bilder og tekst som vi legger ut på Facebook og Instagram. Fiskerne er stolte av jobben de gjør, og vi synes det er svært positivt at fiskere deler og viser hva som skjer i næringen sier hun.

-Vi ser at teknologien er i ferd med å endre fiskerinæringen, og den digitaliseres mer og mer. Blant annet har man i år fått på plass elektronisk signering av slutt og landingssedler, som fisker og kjøper godkjenner på mobil eller nettbrett, sier hun. Dette er en veldig coronavennlig tjeneste, ettersom fisker og kjøper ikke lenger trenger og møtes på et trangt bryggekontor for å signere seddelen.

-Råfisklaget har et stort samfunnsansvar. Alle interesser innen fiskerinæringen bunner ut i den jobben som gjøres her. Vi skal være bevisst vårt samfunnsansvar, følge med i utviklingen og snakke godt om næringen, legger hun til.

Naturlig vei

Amalie kommer opprinnelig fra Finnsnes. Hun vokste opp med havet og fjærsteinene som nærmeste nabo, og satte tidlig sjøbein.

-Jeg har en stefar som er en engasjert fisker, så da ble havet og fisket en naturlig del av oppveksten. Ved middagsbordet blir det fortsatt diskutert både fiske og fiskeripolitikk, og jeg drar hjem så ofte jeg kan for å være med på havet, sier hun.

Utdanning og jobb i fiskerinæringen var derfor en helt naturlig vei for Amalie. I 2019 var hun ferdig med bachelorstudiet i fiskeri og havbruksvitenskap ved Norges Fiskerihøgskole (UiT), og startet på toårig master i ressursforvaltning.

Praksisemne

Det var som en del av bachelorutdanningen at hun kom i kontakt med Råfi sklaget.

-Vi hadde muligheten til å velge praksisemne, der man er utplassert i en bedrift eller organisasjon. Om lag to tredeler av kullet valgte dette, og vi fikk velge mellom et bredt spekter av bedrifter og organisasjoner. Deretter skulle vi gjennom en reell søknadsprosess. Jeg søkte Råfisklaget på førstevalg, og fikk plassen, forteller hun.

Hun var utplassert på Råfisklaget i Tromsø i tre uker, der hun jobbet på de ulike avdelingene. Ifølge Amalie var det i starten mye å sette seg inn i, men hun fikk god opplæring i systemene.

-Læringskurven var bratt og det var mye nytt, men jeg synes det var en god måte å få testet meg opp mot næringen.

Kvalitet er viktig!

En viktig del av praksistiden var å reise ut til fiskemottak og få erfaring med hvordan det jobbes med kvalitet ute på kaikanten.

-Vi besøkte fi skemottak på Finnmarkskysten, der det er størst fiskeriaktivitet på høs- ten. Her fikk vi snakke med fiskere og folk på mottakene, samtidig som vi fikk se hvordan råfi sklagets kontrollører jobber med å heve kvaliteten på fisken i praksis, sier hun.

-Kvalitet er viktig i alle ledd i verdikjeden. En båt kan levere fisk som er riktig utblødd og har riktig temperatur, men har man ikke en god og effektiv sløyelinje på land, påvirker det kvaliteten. Man gjør seg hele tiden opp noen tanker når man ser hvordan dette gjøres på de ulike anleggene, og hvordan det kan forbedres, fortsetter hun.

Obligatorisk

Praksisemnet har blitt en obligatorisk del av bachelorstudiet i fiskeri- og havbruksvitenskap ved UiT, noe Amalie synes er veldig positivt.

-Det er godt å bli kjent og få erfaringer med næringen mens man studerer. Ikke alle har nettverk og praksis fra næringen før de søker. Derfor er dette en god måte å teste ut næringen, og finne ut hva man vil satse videre på. Mange knytter gode kontakter og kan få jobb via nettverket etter studiene.

Masteroppgave

Sammen med en medstudent er hun i gang med masteroppgave der de ønsker se på endringer i forbindelse med arealbruk til sjøs, og hvordan havbruk lenger ute til havs utfordrer sameksistensen med andre næringer.

-Dette er et tidsaktuelt tema uten noe fasitsvar. Det finnes mye dokumentasjon, og det er i ferd med å bli en ny forvaltning på området. Vi håper vår masteroppgave vil vekke interesse og bli benyttet av flere til å få kunnskap om utfordringer i arealbruken, avslutter hun.