1205 Views

Borte bra, men hjemme best

Rune Ervik var på full fart inn i en karriere offshore. Faren Stig-Jarle hadde på sin side en lang liste av dyktige fiskere og offiserer som ønsket å være en del av mannskapet. De valgte likevel hverandre.

Januar 03, 2023
Far og sønn: Som fi sker må du tåle å bli tilsnakka. Dette mener både Stig-Jarle og sønnen Rune Ervik. Begge vet at er du ikke årvåken i dette yrket, da kan det gå ut over både sikkerhet, økonomi og trivselen.
Skrevet av:

Marte Østmoe

Å være litt hardhuda er nok en viktig egenskap som fisker. Dette innrømmer Stig-Jarle Ervik. Han har ledet rederiet Fjellmøy AS siden 1998 og kjenner verdien av raske og tydelige beskjeder. Under visse omstendigheter er det vanskelig å ta hensyn til sarte sjeler og det kan ikke gjøres forskjell. Heller ikke sønnen Rune går fri.

For utenforstående kan en slik tone virke hard og lite human. Er det virkelig nødvendig å være så hard? – Ja, mener Stig-Jarle. – Jobb er jobb og mye står på spill. Vi må ta hensyn til sikkerhet og økonomi. Beskjeder må gis rett fram og det er ikke rom for å være hårsår, på feil tonefall og annet når det står på som verst. Likevel sitter vi ofte å «prater skitt», forteller historier og har det kjekt i lag på fritiden om bord. Slik er livet på båt, her pakkes ikke ting inn. Klare tydelige beskjeder har ikke noe med at en ikke liker en person, dette at alt skal pakkes inn så ungdommen snart ikke skjønner hva du mener er jeg ikke tilhenger av.

Fiske i ferien

Stig-Jarle mener at han ikke gjør større forskjell på sin egen sønn og resten av mannskapet, likevel er det fremdeles, etter flere år som kolleger, et særdeles godt forhold mellom far og sønn. – Vi skiller godt mellom jobb og fritid, forsikrer han: – Vi er begge to sterke personligheter, men er like gode venner hjemme, som vi er profesjonelle ombord.

Hva som ligger bak det gode samarbeidet, kan være både arv, miljø og det å være ærlige. Et ord er et ord. Ikke minst må man ha gjensidig respekt for hverandre. Så lenge teamet fungerer godt, er årsaken mindre viktig.

Men sønnens interesse for fiske, den så Stig-Jarle allerede da Rune var 14 år. – Jeg skulle ut på fiske da Rune hadde vinterferie. Rune ville være med, men jeg skulle være ute i to uker og ferien varte bare i en. Det skulle heldigvis vise seg at rektoren ved Stadlandet skole forstod verdien av næringen, og da Rune spurte om han kunne få fri for å være med på jobb, da svarte han beint ut: – Ja, skal det bli folk av elevene, da må de ut på havet!

I hardt vær: Fjellmøy har flere ganger vært ute en vinternatt, men tåler det meste. Foto: Privat

Fra byråkrati til egen sjef

Rune har stort sett ikke vært opptatt av annet enn båt og hav. Allerede som tenåring var Rune med på seifiske på Haltenbanken.

Faren skildrer det slik: – Han og gikk og tråkket i lag med meg på alle verkstedopphold og leveringer.

I ferier i hele oppveksten var Rune fast inventar på vår snurrevad båt «Havbris». Etter ungdomsskolen gikk han TIP og Matrosfag i Måløy etterfulgt av to års læretid om bord i Fjellmøy. Etter dette gikk turen til Bergen for nautisk fordypning i nye to år. Etter endt skolegang valgte han å starte offshore. Han var der på flere båter og var mellom annet med å ta ut nybygg.

– Riiing! Etter to og et halvt år fikk far Stig- Jarle en telefon. Det var sønnen som ønsket seg hjem. – På denne tiden hadde jeg to faste og gode styrmenn, forteller Stig-Jarle, men så skjedde det noe underlig, den ene ville troppe av, dette samtidig om Rune ymtet om at han kunne tenke seg den plassen. Stig-Jarle minnes det slik: Faktisk endte det opp med at denne styrmannen nå er i Runes tidligere stilling, mens vi har fått Rune hit.

Nær og effektiv

Hvis Rune skal forklare behovet for å komme tilbake til farens fiskebåt, da løfter han fram verdier som variasjon og utfordringer. – Jeg lærte mye nyttig som jeg har tatt med meg videre da jeg var kadett off shore og hadde et flott år der. Men livet offshore videre når jeg trådte til som styrmann opplevde jeg som firkanta og byråkratisk, forklarer han. Det ble ensformig og kjedelig med så høye krav om dokumentasjon. Nå er vi nok dessverre kommet dit i denne næringa også, men vi er en mye mindre organisasjon som rederi, ergo mer effektivt. Men det skal ikke legges skjul på at å ha administrasjonen på et rederi og fartøy i dag på så få hender er mye arbeid.

Også i Fjellmøy må det meste i dag logges og dokumenteres. Forskjellen er at det her bare er to i administrasjonen. Det gir kort distanse mellom den avgjørende instans til den utførende kraft. – Rune og jeg diskuterer gjerne problemsstillinger ved driften innbyrdes og ved behov, sier Stig- Jarle, – Vi har våre helt klare ansvarsfelt.

Fin fangst: Rune Ervik har vært med på Fjellmøy siden han var ung gutt. Han foretrekker fiske framfor off shore. Foto: Privat

Far, sønn og datter

I dag er Rune inne i eierskapet. Når pappa Stig-Jarle er skipper, da er sønnen styrmann og når sønnen er skipper, da er far på fri.

Fisker de med garn er de ute i tre uker. Fisker de med line, er de ute i fem-seks uker. Hjemme har Rune en liten datter på et år, men foreløpig synes han at livet som far og fisker lar seg kombinere, for som han sier: – Når jeg først er hjemme, da er jeg på plass for henne!

Også her har pappa Stig-Jarle gode råd: – Hvis du skal få respekt hjemme for den jobben du gjør på en fiskebåt, da inviter du, partneren din med ut på havet! Først da vil han eller hun forstå alvoret og arbeidsmengden.

I så måte ligger alt til rette for at far og sønn i familien Ervik kan forstå hverandre. For begge er det Fjellmøy A/S som gjelder og selv om Rune hadde mange muligheter der ute, er det alltid en regel som trumfer: Borte bra, men hjemme best.

Stig-Jarle Ervik om det å ta imot lærlinger:

Noen kan bli fullbefaren etter få uker/ måneder Andre bruker halvannet år. Andre igjen kan man lure på hva de gjør på havet i det store og hele.

– Den siste gruppen har jeg ikke hatt mange av. En periode var jeg så fornøyd med mannskapet at det verken var behov eller kapasitet til å ta imot flere lærlinger. Slik var det i fem år. Men jeg synset de unge var mer voksne etter alderen før.

En del av familien: Fjellmøy er en del av familien Ervik og drives av far og sønn. Foto: Privat

Tips til fiskere for å ta vare på familiefreden:

– Ta partneren med på en kort tur om det er mulig, få de i det minste om bord på en omvisning. Jeg har hatt folk ansatt i mange år uten at fruen har vært om bord og det synes jeg er litt rart. Vi er jo «en stor familie sammen», der alle kjenner alle godt. Det er styrken og det gode samholdet som er mye av grunnlaget for et godt mannskap.